Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

kveik 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør norrønt kveikar fleirtal

Tyding og bruk

tradisjonell, norsk ølgjær
Døme
  • kveik frå Voss
Artikkelside

kveik 2

substantiv hankjønn

Opphav

av kveikje

Tyding og bruk

det å kveikje (1);
ny kraft;
nytt mot
Døme
  • få ein kveik;
  • setje kveik i
Artikkelside

kveik 3

adjektiv

Opphav

samanheng med kvik (2

Tyding og bruk

frisk, livleg
Døme
  • ho har vore litt kveikare den siste tida
Artikkelside

kveikje, kveike 2

kveikja, kveika

verb

Opphav

norrønt kveikja; jamfør kvikk

Tyding og bruk

  1. gjere opp eld;
    Døme
    • kveikje opp i omnen;
    • bestefar kveikte pipa
  2. gje ny kraft og styrke;
    gjere oppglødd;
    setje mot i
    Døme
    • kveikje seg på noko sterkt;
    • talaren kveikte møtelyden
Artikkelside

irritament

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin irritamentum ‘tilskunding, kveik’

Tyding og bruk

stoff, påverknad og liknande som irriterer, skaper irritasjon
Artikkelside

nerk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • maten sette nerk i meg;
  • det er nerk i folket
Artikkelside

kveikne

kveikna

verb

Tyding og bruk

Artikkelside

åndskveik

adjektiv

Tyding og bruk

åndeleg kveik
Artikkelside

vårkunn

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt várkunn; av vå (1

Tyding og bruk

Artikkelside

stimulans

substantiv hankjønn

Opphav

sjå stimulere

Tyding og bruk

  1. opplivande, stimulerande middel;
    Døme
    • kunstig stimulans
  2. kveik (2, oppmuntring
    Døme
    • påskjøninga, sigeren var ein stor stimulans
Artikkelside
Side 1 av 2