Nynorskordboka
irritament
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit irritament | irritamentet | irritament | irritamenta |
Opphav
av latin irritamentum ‘tilskunding, kveik’Tyding og bruk
stoff, påverknad og liknande som irriterer, skaper irritasjon