Avansert søk

335 treff

Nynorskordboka 335 oppslagsord

kvart 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin quartus ‘den fjerde’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kjøpe ein kvart av ein gris;
    • det tok ein og ein kvart time
  2. om klokkeslett: 15 minutt før eller etter ein heil time
    Døme
    • klokka kvart over eitt;
    • vi må gå kvart på fire
  3. fjerde tone i ein diatonisk skala;
    intervall på tre steg i ei tonerekkje
  4. a-streng på fiolin eller fele
  5. i fekting: hogg eller støyt mot høgre sida på motstandaren og den tilsvarande paraden

kvart 2

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • kjøpe ein kvart kilo kaffi;
  • ein kvart sirkel

kvarte

kvarta

verb

Opphav

av kvart (1 , opphavleg ‘måle ei kvart alen med utspente fingrar’

Tyding og bruk

Døme
  • kvarte ein sykkel

kvar 1

adjektiv

Opphav

jamfør svensk kvar adverb ‘på same staden’; samanheng med kurr (2 og kyrr

Tyding og bruk

Døme
  • det var kvart og stilt

kvar 2

determinativ kvantor

Opphav

norrønt hvárr, hvarr, hverr

Tyding og bruk

  1. brukt for å framheve den einskilde blant fleire (ofte for å streke under at noko er jamt fordelt)
    Døme
    • kvar deltakar fekk diplom;
    • to eple på kvar;
    • dei fekk kvart sitt eple;
    • la kvar få sitt
  2. brukt for å omfatte alle
    Døme
    • kvar dag;
    • kvart år reiser ho til utlandet;
    • kvar sjette månad vaskar eg vindu;
    • kvar einaste deltakar har betalt
    • brukt som substantiv:
      • dei har tolv av kvart til middagsselskap
  3. brukt føre forsterkande bunden artikkel eller form
    Døme
    • kvar den stein;
    • kvart øret

Faste uttrykk

  • gå kvar sin veg
    skilje lag
  • gå kvar til sitt
    gå heim;
    gå attende til det ein dreiv med
  • kvar augeblink
    kva tid som helst
    • toget kjem kvar augeblink
  • kvar for seg
    åtskild, separat
    • dei vil arbeide saman, ikkje kvar for seg
  • kvar og ein
    alle
    • kvar og ein må ta ansvar
  • kvar si lyst
    brukt for å uttrykkje at ein synest det andre føretrekkjer, er merkeleg
  • kvar sin smak
    brukt for å kommentere kva andre føretrekkjer
  • litt av kvart
    mangt slag;
    litt av alt
    • dei har litt av kvart å setje seg inn i
  • litt etter kvart
    litt om gongen
    • forholda endra seg litt etter kvart
  • nokon kvar
    alle, dei fleste
    • slikt kunne hende nokon kvar

hoppe 2

hoppa

verb

Opphav

norrønt hoppa

Tyding og bruk

  1. ta sats og sprette i vêret med hjelp av føtene;
    Døme
    • hoppe i vêret;
    • hoppe over bekken;
    • hoppe ned frå steinen;
    • hoppe på sjøen;
    • hoppe høyde;
    • han har hoppa over 200 m på ski;
    • ungane hoppa strikk;
    • dei hoppar paradis i friminuttet
  2. fare opp frå underlaget;
    Døme
    • slå i bordet så koppar og glas hoppar
  3. vere uroleg;
    Døme
    • hjartet hoppar i brystet;
    • lyden fekk meg til å hoppe i stolen

Faste uttrykk

  • det er like godt å hoppe i det som å krype i det
    det er like godt å ta alt det utrivelege med ein gong som litt etter kvart
  • hoppe av
    1. gå ut av ei ideologisk eller religiøs gruppe
    2. bli att i eit framandt land og søkje politisk asyl
  • hoppe av i svingen
    avbryte samleie før sædavgang
  • hoppe etter Wirkola
    (etter den norske skihopparen Bjørn Wirkola) prøve seg mot eller følgje etter ein som er betre;
    ikkje lykkast heilt
  • hoppe inn i
    ta på seg, ta over (ei rolle på kort varsel)
  • hoppe over
    fare forbi, gløyme, oversjå (noko)
    • vi hoppar over denne oppgåva inntil vidare
  • hoppe på
    slå til på (eit tilbod eller ein sjanse)
    • vi hoppa på ein sydentur

smitt 1

substantiv hankjønn

Opphav

av smite (1

Tyding og bruk

Døme
  • ein liten smitt

Faste uttrykk

øyre 2, øyra

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt eyra n

Tyding og bruk

  1. kvart av to høyreorgan hos menneske og dyr, plassert på kvar side av hovudet
    Døme
    • ha store, utståande øyre;
    • ha ringar i øyra;
    • ein hund med hengande øyre
  2. øyre (2, 1) brukt særleg med tanke på det å få eller oppfatte høyrselsinntrykk
    Døme
    • ein svak lyd nådde øyra;
    • leggje øyret til og lytte;
    • halde seg for øyra;
    • høyre dårleg på høgre øyret
  3. sans, forståing;
    Døme
    • ha eit godt øyre for musikk
  4. utståande, øyreliknande del av noko;
    Døme
    • øyra på ei gryte

Faste uttrykk

  • bli heit om øyra
    bli opphissa
  • det indre øyret
    del av høyreorgan for balanse og høyrsel på innsida av kroppen;
    labyrint (3)
  • det ytre øyret
    del av høyreorgan på utsida av kroppen
  • ein skal høyre mykje før øyra dett av
    brukt for å uttrykkje sterk undring eller forarging
  • få dottar i øyra
    brått få nedsett høyrsel for kortare tid på grunn av ytre påverknad
  • få så øyra flagrar
    bli kraftig irettesett;
    få sterk kritikk
  • gå inn av det eine øyret og ut av det andre
    bli gløymd like snart som ein høyrer det
  • ha ein rev bak øyret
    vere lur eller underfundig
  • ha øyra med seg
    følgje godt med
  • halde i øyra
    passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
  • ikkje vilje høyre på det øyret
    avvise noko som ein annan nemner
  • lukke øyra for
    låst som ein ikkje høyrer eller legg merke til noko
    • dei lukka øyra for alle åtvaringar
  • låne øyre til
    høyre velvillig på
  • med eit halvt øyre
    utan å høyre godt etter
    • læraren lytta med eit halvt øyre
  • musikk i øyra
    noko ein blir glad for å høyre
    • desse lovnadene lyder som musikk i øyra
  • sitje med lange øyre
    lytte nysgjerrig
  • skurre i øyra
    vere lite truverdig
    • skamrosinga skurra i øyra
  • smile frå øyre til øyre
    vere svært blid;
    smile breitt
  • snakke/tale for dauve øyre
    ikkje få gjennomslag for ideane sine
    • dei har gode poeng, men snakkar diverre for dauve øyre;
    • heile karrieren har ho tala for dauve øyre
  • spisse øyra
    høyre godt etter
    • no må de spisse øyra!
    • dei spissa øyra da ho fortalde om hendinga
  • til langt/opp over øyra
    svært mykje
    • setje seg i gjeld til langt over øyra;
    • ha lån til opp over øyra
  • tute øyra fulle
    stadig gjenta noko
    • media tutar øyra fulle på oss om klimakrise;
    • vi fekk tuta øyra fulle om valet
  • tørr bak øyra
    vaksen, med naudsynt røynsle
    • ho har berre så vidt fylt 18 og er knapt tørr bak øyra;
    • han er framleis ikkje tørr bak øyra

kvinnebryst

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kvart av dei to brysta til ei kvinne

bli varm i trøya

Tyding og bruk

venje seg til forholda;
Sjå: trøye, varm
Døme
  • eg byrja i går, så eg er ikkje heilt varm i trøya enno;
  • dei nye blir varme i trøya etter kvart