Avansert søk

180 treff

Nynorskordboka 180 oppslagsord

krig

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk krich ‘strev, strid’

Tyding og bruk

  1. stor konflikt med våpenkampar mellom to eller fleire statar eller folkegrupper
    Døme
    • føre krig;
    • falle i krigen;
    • det vart ein blodig krig;
    • under krigen var det rasjonering;
    • etter krigen byrja gjenreisinga
  2. hard strid utan at ein bruker våpenmakt;
    sterk usemje
    Døme
    • det var full krig mellom brørne
  3. sterk konkurranse;
    jamfør priskrig
  4. stor innsats mot noko uynskt;
    Døme
    • krig mot svolt og naud

Faste uttrykk

  • heilag krig
    krig som blir ført av religiøse grunnar
    • kalifen erklærte heilag krig mot dei vantru
  • kald krig
    spent og fiendtleg tilhøve mellom to eller fleire statar, men utan våpenbruk
  • krig på kniven
    skarp motsetnad;
    kamp utan skånsel

krige

kriga

verb

Opphav

av lågtysk krigen

Tyding og bruk

  1. føre krig (1)
    Døme
    • småstatane kriga stadig
  2. liggje i strid;
    trette, krangle
    Døme
    • krige med grannane
  3. tevle skarpt;
    konkurrere
    Døme
    • krige om førsteplassen

sigre

sigra

verb

Opphav

norrønt sigra

Tyding og bruk

  1. vere den sterkaste eller beste i ei tevling, ein krig, eit val eller liknande;
    Døme
    • dei sigra på slagmarka;
    • ho sigra over motstandaren
  2. bli dominerande;
    ta overhand
    Døme
    • rettferda sigrar til slutt

siger

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sigr

Tyding og bruk

  1. det å vinne i ei tevling, ein kamp, krig, eit val eller liknande
    Døme
    • laget tok ein viktig siger;
    • ho vann sigeren over motstandaren;
    • tre strake sigrar
  2. det at ei sak, ein plan eller liknande får suksess
    Døme
    • vedtaket er ein stor siger for kvinnene;
    • kjempe ei sak fram til siger

Faste uttrykk

  • gå av med sigeren
    vinne
  • gå frå siger til siger
    vinne gjentekne gonger
  • ta heim sigeren
    vinne
  • ta sigeren på forskot
    erklære seg som vinnar før tevlinga er over
    • sjølv om dei er gode, kan dei ikkje ta sigeren på forskot

slåst

verb

Opphav

opphavleg passiv av slå (2, med tyding ‘slå kvarandre’

Tyding og bruk

  1. slå og sparke kvarandre;
    vere i slagsmål;
    Døme
    • dei slåst så blodet renn
  2. vere med i eller føre krig
    Døme
    • amerikanske soldatar slost i Vietnam
  3. konkurrere om noko;
    kappast
    Døme
    • hundane slost om maten
  4. arbeide hardt for å oppnå, endre eller forsvare noko
    Døme
    • dei har slåst mot overmakta heile livet
  5. streve hardt for å klare seg;
    Døme
    • slåst med ein sjukdom

uorden

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tilstand der noko ikkje er på riktig plass, ikkje fungerer som det skal eller er prega av kaos;
manglande orden;
rot, virvar
Døme
  • heimen var prega av rot og uorden;
  • politisk uorden;
  • det var krig og uorden i verda

Faste uttrykk

  • i uorden
    • prega av rot eller kaos
      • rommet var i vill uorden;
      • håret var i uorden
    • ikkje i god stand;
      øydelagd
      • motoren er i uorden

nokon

determinativ kvantor

Opphav

norrønt nǫkkurr, samandrege av urnordisk ne-wait-ek-hwarjar ‘ikkje veit eg kven’

Tyding og bruk

  1. ein eller annan, eit eller anna;
    ein viss, einkvan;
    somme, visse
    Døme
    • er det nokon kiosk i nærleiken?
    • treng du noka ny skjorte?
    • finst det noko svar?
    • har du vore der nokon gong?
    • du må ikkje gå nokon stad!
    • eg har ikkje høyrt nokon ting;
    • har du nokon som helst grunn til å klage?
    • dei kjøpte nokre pærer
    • brukt som substantiv:
      • det er noko i vegen med bilen;
      • det hende meg noko underleg i går;
      • nokre var samde, andre protesterte;
      • det er nokon som spør etter deg
  2. kven som helst (annan);
    kvar ein;
    alle
    Døme
    • ho syng så godt som nokon;
    • ho arbeidde hardare enn nokon mann
  3. om mengd, omfang, tal, grad eller liknande: ein del, litt;
    atskilleg, monaleg
    Døme
    • i nokon grad;
    • er 50 år nokon alder?
    • ha noko pengar;
    • ein noko eldre bil;
    • det er ikkje noko att av kaka;
    • kva er dette for noko?
    • noko rart noko;
    • det er da enda noko;
    • det hjelpte nok noko;
    • ho er ikkje noko tess;
    • stakken er noko for sid;
    • har du sett noko til han?
  4. brukt i utrop med ‘for’
    Døme
    • for noko tull!
    • for nokre bilar dei har!

Faste uttrykk

  • det er noko med alt
    ingen ting er utan lyte
  • ikkje bli noko av
    ikkje hende;
    ikkje bli gjennomført
    • festen vart ikkje noko av
  • ikkje nokon
    ingen
  • noko av ein
    langt på veg ein;
    ein nokså stor
    • han var noko av ein luring;
    • det er noko av eit mirakel at desse landa aldri har vore i krig med kvarandre
  • noko til
    litt av ein;
    ein retteleg
    • vere noko til kar
  • nokon ein
    ein eller annan
  • nokon gong
    • ein eller annan gong;
      nokosinne
      • har du vore der nokon gong?
    • brukt i uttrykk for jamføring og forsterking
      • beste resultat nokon gong;
      • har du nokon gong sett maken?
  • nokon kvar
    alle, dei fleste
    • slikt kunne hende nokon kvar
  • nokre hundre
    i eit tal som er meir enn to hundre
    • dette hende for nokre hundre år sidan
  • nokre tusen
    i eit tal som er meir enn to tusen
    • dette gjeld kanskje nokre tusen menneske
  • vere noko
    ha ein viktig eller sentral sosial posisjon
    • alle som er noko i musikkbransjen, kom på hagefesten
  • vere noko i noko
    vere til dels rett
    • er det noko i det dei seier?

stammekrig

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

krig (1) mellom ulike stammer (1 eller folkegrupper;

tape 2

tapa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt tapa

Tyding og bruk

  1. lide tap;
    miste
    Døme
    • tape ein formue;
    • tape på verksemda;
    • sjåføren tapte kontrollen over bilen
    • brukt som adjektiv:
      • tapt inntekt;
      • den tapte generasjonen
    • brukt som substantiv:
      • ta att det tapte
  2. lide nederlag;
    bli slått
    Døme
    • tape ein krig;
    • spelet er tapt
    • brukt som adjektiv:
      • den tapande part;
      • ei tapt sak

Faste uttrykk

  • det tapte paradiset
    forvunnen eller tapt lykketilstand
  • gje tapt
    gje opp, kome til kort
    • bortelaget måtte gje tapt etter ein jamn kamp
  • gå tapt
    gå til spille, bli borte
    • fleire menneskeliv gjekk tapt
  • ikkje vere tapt bak ei vogn
    ikkje vere rådvill i ein vanskeleg situasjon
  • ingenting å tape
    ingen reell risiko eller konsekvens
    • vi har ingenting å tape på å prøve
  • slaget er tapt
    sigeren eller målet er uoppnåeleg
    • innsjå at slaget er tapt;
    • slaget er tapt for dei som vil ha ny toglinje
  • tape på poeng
    tape ved å ha fått færrast poeng (i idrettar som boksing og bryting)
  • tape seg
    • bli ringare i utsjånad eller kvalitet;
      falme
      • ho har tapt seg sidan sist;
      • tape seg i verdi
    • bli (gradvis) borte;
      svinne bort
      • forelskinga tapar seg fort;
      • minnet tapte seg med åra
  • tape terreng
    miste makt, popularitet eller liknande
    • regjeringa taper terreng i høve til opposisjonspartia

fange 1

substantiv hankjønn

Opphav

seint norrønt fangi, frå lågtysk; samanheng med fange (3

Tyding og bruk

  1. person som er teken av fienden, særleg i krig og konflikt
    Døme
    • ta nokon til fange;
    • utlevering av fangar
  2. fengsla person;
    Døme
    • dei farlegaste fangane sona i andre fengsel;
    • få kritikk for å ha politiske fangar
  3. i overført tyding: person, gruppering eller liknande som ikkje kan frigjere seg frå visse idear eller meiningar
    Døme
    • partiet er vorte ein fange av sin eigen politikk