Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
9
oppslagsord
krek
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
kreke
Tyding og bruk
stakkarsleg vesen
Døme
eit tufsete, lite krek
;
ditt elendige krek!
Artikkelside
kreke
kreka
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
krake
(
3
III)
og
krok
, opphavleg ‘krumme seg’
Tyding og bruk
gå eller røre seg seint
;
slepe seg fram
;
krype, kravle, krabbe
Døme
kreke seg opp trappa
Artikkelside
kre
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
krek
Tyding og bruk
stakkarsleg skapning
;
krek
Døme
det vesle kreet
Artikkelside
kry
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
kry
(
3
III)
Tyding og bruk
kryp
(
1
I)
,
krek
Døme
ikkje eit kry å sjå
Artikkelside
fjørete
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som har
fjører
eller er dekt av noko som ser ut som fjører
Døme
eit fjørete lite krek
;
ein fjørete frisyre
Artikkelside
kregde
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
krefðusótt
og
kregð
‘krek’
;
jamfør
norrønt
kregð
‘krek’
Tyding og bruk
eldre nemning for
meslingar
Artikkelside
trave
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
kanskje
samanheng
med
norrønt
traf
n
, i fl: ‘frynser, trevlar’ og med
I trase
Tyding og bruk
fille
(
1
I)
,
lapp
(
1
I)
stakkarsleg person
;
krek
,
larv
(
1
I)
Døme
guttrave
;
din trave der du er!
stridig, vrang person
;
fark
(
1
I)
,
ugagnskråke
Døme
sistpå måtte han gje seg, traven
Artikkelside
småkrek
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
smådyr som krek ikring
småbarn i den første alderen
;
spedbarn
Artikkelside
eleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
eligr, æligr
Tyding og bruk
dårleg
,
ring
(
3
III)
;
elendig
Døme
elege
vegar
;
eit
eleg
krek
;
det var
eleg
gjort
Artikkelside