Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
25 treff
Nynorskordboka
25
oppslagsord
klut
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
klútr
Tyding og bruk
lite tøystykke
;
duk
Døme
tørke opp med ein klut
;
vri opp ein klut
;
ha ein klut i halsen
;
leggje ein klut på panna
;
finne ein klut å vaske med
som etterledd i ord som
gryteklut
halsklut
vaskeklut
Faste uttrykk
falle saman som ein klut
falle heilt saman
setje alle klutar til
by opp alle kreftene sine, satse alt
Artikkelside
tørke
3
III
,
turke
3
III
tørka, turka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þurka
;
av
tørr
Tyding og bruk
fjerne væske ut av
;
gjere
tørr
(1)
Døme
tørke klede
;
han tørkar hendene på buksene
;
ho tørka seg i andletet med handduken
brukt som adjektiv:
tørka kjøt
fjerne (med klut
eller liknande
)
Døme
tørke
tårer
;
han tørkar støv
;
ho har tørka av bordet
miste væskeinnhald
;
bli tørr
Døme
kleda tørkar lett i vinden
;
målinga tørkar seint
Faste uttrykk
tørke fliren av
få nokon til å bli alvorleg
tørk av deg fliret!
tørke inn
bli tørr eller tørrlagd
bekken tørkar inn om sommaren
;
epla har tørka inn
tørke opp
gjere tørr
;
fjerne væte
tørke opp etter oppvasken
;
han tørkar opp kaffisølet
tørke over
vaske lett
;
fjerne støv eller skit
tørke til
slå, klaske
tørke til nokon
tørke ut
bli tørr eller tørrlagt
elva har tørka ut
;
sola tørkar ut huda
Artikkelside
raud
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
rauðr
,
samanheng
med
latin
ruber
;
jamfør
rubin
Tyding og bruk
som har ein farge som blod (og som ligg mellom oransje og fiolett i fargespekteret)
Døme
raude roser
;
vere raud og frisk i kinna
;
eit raudt hus
politisk radikal
;
kommunistisk
;
revolusjonær
(
2
II
, 1)
Døme
politisk er han temmeleg raud
Faste uttrykk
den raude hanen gjel
det brenn
;
det er brann
brannvernet har plikt til å rykkje ut når den raude hanen gjel
ikkje ha eit raudt øre
vere heilt blakk
på raude rappen
med ein gong
;
på flygande flekken
raud dag
dag som er markert med raud skrift i kalender
;
fridag
raud lykt
lykt med raudt glas som blir tend (ved inngangen til ein sal) når billettane til ei framsyning eller ein konsert er utselde
fullt hus
(1)
stykket vart vist kveld etter kveld for raude lykter
raud strek
raudfarga strek som markerer feil i ein tekst
få mange raude strekar
grense mellom det som er akseptabelt og det som er uakseptabelt
foreldre må setje nokre raude strekar for barna
raud tråd
berande idé, hovudtema
gå som ein raud tråd gjennom boka
raude gardar
avdelingar av væpna kommunistar som har spela ei rolle under uro og revolusjonar i fleire europeiske land
ungdomsgrupper som skulle gjennomføre kulturrevolusjonen i Kina 1966–68
raude hundar
barnesjukdom med raudt utslett
;
Rubella
raude tal
tal som syner underskot i rekneskapen for ein driftsperiode
raudt kort
i
idrett
: kort som domar viser til utøvar som blir utvist frå tevling
eller
kamp
motseiing, innvending
fleire av debattantane burde ha fått raudt kort
raudt lys
stoppsignal
(1)
få bot for å køyre på raudt lys
det å seie eller få nei til noko
;
avslag
(2)
regjering gav raudt lys for avgifta
;
dei fekk raudt lys for prosjektet
verke som ein raud klut
vere årsak til sinne
Artikkelside
nase
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
nǫs
Tyding og bruk
lukteorgan i andletet på menneske og hos visse dyr
;
jamfør
snute
(
2
II
, 1)
Døme
ha krum nase
;
vere tett i nasen
;
det lukta så ille at eg måtte halde meg for nasen
som etterledd i ord som
haukenase
oppstopparnase
evne til å lukte (med nasen)
;
luktesans
Døme
hunden har ein skarp nase
i
overført tyding
: evne til å oppdage
eller
oppfatte noko
;
sans
(2)
,
teft
(3)
Døme
ha nase for det som rører seg i tida
framspringande, spiss del av noko som fortel kva retning ein rører seg i
Døme
nasen på eit fly
;
skipet snudde nasen mot aust
;
det var på tide å vende nasen heimover
Faste uttrykk
bein i nasen
sterk vilje og evne til å tole motstand
bite seg i nasen på
vere sikker på
få lang nase
bli narra
grine på nasen
vise misnøye
ho grein på nasen av det dårlege resultatet
;
kaffien var kald, og han grein på nasen
gå etter nasen
gå rett fram (utan å vite vegen)
gå med nasen i ein klut
ha sorg
eller
kjenne skam
vere kraftig forkjølt med rennande nase
eg har gått med nasen i ein klut heile jula
gå på nasen
dette framover
ikkje sjå lenger enn nasen rekk
vere kortsynt
med nasen i
heilt oppslukt av, intenst oppteken med
sitje med nasen i ei avis
;
han går konstant med nasen i mobilen
nasen i sky/vêret
brukt om å ha ei overlegen mine eller vere
høg på pæra
utan eit ord sette ho nasen i sky og gjekk sin veg
;
sprade forbi alle med nasen i vêret
;
stikke nasen høgt i sky
peike nase av
setje hendene framfor nasen med fingrane i vêret for å håne nokon
pusse nasen
snyte seg
rett framfor/for nasen på nokon
like framfor nokon
ho snappa det siste kakestykket rett framfor nasen på meg
;
boka låg rett for nasen på han utan at han fann henne
rive i nasen
lukte skarpt
lukta av mugg riv i nasen
;
ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
rukke på nasen
vise misnøye
som snytt ut av nasen på
oppsiktsvekkjande lik
den guten er som snytt ut av nasen på far sin
stikke nasen fram
markere seg, bli lagd merke til
;
stikke seg fram
takk til alle som våga å stikke nasen fram og skrive under
stikke nasen i
blande seg opp i (noko som ikkje vedkjem ein)
ta ved nasen
narre, snyte (nokon)
Artikkelside
fille
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
-filla
‘-skinn’
;
samanheng
med
fell
Tyding og bruk
tøyremse
,
lapp
(
1
I
, 1)
,
klut
Døme
rive i filler
;
leggje ei fille om såret
som etterledd i ord som
skurefille
særleg i fleirtal: slite klesplagg
Døme
gå i berre fillene
fjom
som etterledd i ord som
snøfille
Faste uttrykk
ikkje filla
ikkje noko, ikkje det grann
så fillene fyk
vilt og styrlaust
slåst så fillene fyk
;
politikarane kranglar så fillene fyk
Artikkelside
tvoge
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
två
og
tvage
Tyding og bruk
klut eller skrubb til oppvask
eller
husvask
;
vaskefille
som etterledd i ord som
golvtvoge
koppetvoge
Artikkelside
vaskeklut
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
klut til å vaske med
Artikkelside
sutteklut
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
klut til å
sutte
på
Døme
spedbarnet kosa seg med suttekluten
i overført tyding: noko ein kan trøyste seg med
Døme
mobiltelefonen må ikkje bli ein sutteklut
Artikkelside
tørkeklut
,
turkeklut
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
klut til å tørke støv eller tørke opp væte med
Artikkelside
smekke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
smekke
(
2
II)
Tyding og bruk
reiskap til å slå med
;
jamfør
flugesmekke
klut som småbarn har på bringa når dei et
Døme
bruke tutekopp og smekke
klaff
(
1
I
, 4)
på forkle
eller
overall
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100