Avansert søk

10 treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

klokskap

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klókskapr; jamfør -skap (1

Tyding og bruk

det å vere klok;
sikker dømekraft
Døme
  • vise mot og klokskap

visdom

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vísdómr

Tyding og bruk

  1. det å vere vis (2, 1);
    stor klokskap og innsikt
    Døme
    • barna går fram i vokster og visdom;
    • døme i saka med stor visdom
  2. noko som vitnar om klokskap
    Døme
    • visdomen i språket vårt

Faste uttrykk

  • i sin visdom
    brukt ironisk for å uttrykkje at nokon har handla med uforstand
    • i all sin visdom har styresmaktene fastsett dette

list 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt list ‘kunst, klokskap’

Tyding og bruk

snedig framgangsmåte;
kløkt, lureri
Døme
  • bruke list

Faste uttrykk

  • med list og lempe
    med kløkt og varsemd
    • gå fram med list og lempe

visleg

adjektiv

Opphav

av vis (2

Tyding og bruk

  1. klok (1), forstandig, fornuftig;
    grei, omtenksam;
    snill
    Døme
    • vislegare konge fanst ikkje;
    • eit visleg barn
  2. om åtferd, handling eller liknande: som vitnar om godt skjøn
    Døme
    • eit visleg svar
  3. brukt som adverb: med klokskap og omtanke
    Døme
    • fare visleg fram

framtanke

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere framtenkt;
omtanke (føreåt), klokskap

kardinaldyd

substantiv hankjønn

kardinaldygd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. særleg viktig dyd (1)
  2. i teologi: dei einskilte hovuddydane tru (1, 1), håp (1) og kjærleik (3)
  3. i filosofi: dyd (1) som høyrer til hovuddydane klokskap, mot (1, 1), måtehald og rettferd

gammalklok, gamalklok

adjektiv

Tyding og bruk

klok som eit velrøynt menneske;
prega av klokskap som eldre gjerne har
Døme
  • eit gammalklokt barn;
  • gammalklok sjølvinnsikt

kløkt

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk klücht ‘skjemt’; samanheng med kløyve

Tyding og bruk

det å ha god dømekraft;
Døme
  • vise kløkt;
  • bruke politisk kløkt

mykjen

adjektiv

Opphav

norrønt mikill (og mykill), akkusativ mikinn

Tyding og bruk

i eldre mål: mykje (1, 1)
Døme
  • mykjen klokskap

-skap 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt -skapr, samanheng med skap (1, innverknad frå lågtysk -schap; tysk -schaft

Tyding og bruk

  1. etterledd brukt til å lage substantiv av substantiv;
  2. etterledd brukt til å lage substantiv av adjektiv;
  3. etterledd brukt til å lage substantiv av verb;