Avansert søk

12 treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

kle, klede 3

kleda

verb
kløyvd infinitiv: kleda

Opphav

norrønt klæða

Tyding og bruk

  1. ha klede på
    Døme
    • kle på seg;
    • kle av nokon;
    • kle seg til fest;
    • vere godt kledd
  2. syte for klede til
    Døme
    • fø og kle
  3. trekkje over;
    Døme
    • kle fjellet med furu;
    • kle ein spleis;
    • kle taket med papp;
    • kle veggene med teppe
  4. om klede, framferd: passe, høve for
    Døme
    • kle ein dress;
    • det kler deg ikkje å vere morsk

Faste uttrykk

  • kle opp
    kjøpe nye klede til
  • kle seg om
    skifte klede eller antrekk
  • kle seg ut
    ha på uvanlege klede

til 3

preposisjon

Opphav

norrønt til

Tyding og bruk

  1. brukt til å uttrykkje mål eller sluttpunkt for ei rørsle
    Døme
    • ho køyrde ungane til skulen;
    • dei reiste til Arendal;
    • du må gå til dokteren;
    • han følgde henne til døra;
    • dei drog frå stad til stad;
    • han spelte ballen til spissen
    • brukt som adverb:
      • folk strøymde til;
      • mange kom til for å hjelpe
  2. brukt om rørsle i ei viss retning eller det å vende mot noko eller nokon
    Døme
    • ta av til høgre ved det gule huset;
    • dei veik til sides;
    • eg vakna til ein ny dag;
    • dei synte til ei tidlegare sak;
    • ho smilte til kollegaen;
    • han snudde ryggen til dei;
    • huset har utsyn til sjøen;
    • brått stod vi andlet til andlet
  3. brukt til å uttrykkje overgang til noko nytt
    Døme
    • vinden auka frå liten kuling til full storm;
    • han vil bli til noko stort;
    • dei såg teikn til betring;
    • trollet vart til stein
    • brukt som adverb:
      • pasienten frisknar til;
      • isen frys til
  4. brukt for å uttrykkje tilstand
    Døme
    • kontoret står til rådvelde;
    • huset er til leige;
    • mange var til stades
    • brukt som adverb:
      • det står bra til med henne;
      • dei held til i kjellaren
  5. brukt for å uttrykkje eit intervall
    Døme
    • han arbeidde frå sju til tre;
    • det kostar frå fem til ti tusen;
    • vi har budd her frå 2013 til i dag;
    • kontoret er ope frå ti til to;
    • reisa tek to til tre timar;
    • deltakarane er frå åtte til tolv år
  6. brukt for å uttrykkje grense for noko
    Døme
    • åkeren når ned til elva;
    • eg stod i vatn til knea;
    • eg vil bli hos deg til døden skil oss
  7. brukt om tid og tidspunkt
    Døme
    • alt til si tid;
    • vi blir ferdige til våren;
    • dei flyttar inn til jul;
    • kan du vente til seinare?
    • dei møttest til same tid kvar dag;
    • eg skjønar meg ikkje på ungdomen no til dags;
    • slik har det vore til alle tider
  8. brukt for å uttrykkje føremål
    Døme
    • ho fekk boka til gjennomsyn;
    • eg treng ein reiskap til å grave med;
    • vi kledde oss til fest;
    • har du pengar til taxi?
    • dei ordna alt til eigen fordel
  9. brukt for å uttrykkje evne, høve eller utveg
    Døme
    • kommoden har ein skuff til å låse;
    • er du i form til å sykle?
  10. brukt for å uttrykkje årsak
    Døme
    • episoden var opphav til mykje krangling;
    • han hadde god grunn til å gråte;
    • ho var til stor glede for foreldra
  11. brukt for å uttrykkje samband
    Døme
    • eg høyrer til her;
    • eleven knytte seg til læraren;
    • ho er veldig bunden til bestemora;
    • vi drikk vatn til maten;
    • han blir rekna til familien;
    • det ligg til slekta
  12. brukt for å uttrykkje samanlikning
    Døme
    • du er ikkje gammal nok til å vere med;
    • jakka er for god til å kaste;
    • ho er klok til å vere så lita
  13. brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve
    Døme
    • har du nøkkelen til huset?
    • ho er mor til jenta;
    • det er hunden til naboen
  14. Døme
    • han ligg til sengs med influensa;
    • no må de setje dykk til bords;
    • det kom framande til gards;
    • vi reiser til fjells i helga;
    • vi har hytta til låns;
    • bilen er til sals;
    • eg har løn til gode;
    • heldigvis kom dei til rette;
    • flekken kom til syne i dagslys

Faste uttrykk

  • få til
    greie, lykkast med, oppnå
    • får du til reknestykka?
  • sleppe til
    få plass;
    få vere med
    • han slepp ikkje til på kjøkenet
  • slumpe til
    hende tilfeldig
    • ein tidlegare kjærast ho slumpa til å møte att
  • slå til
    1. gje noko eller nokon eit slag
      • ho slo til han
    2. gripe (hardt) inn;
      gå til aksjon
      • ranarar slo til mot kiosken i natt
    3. hende plutseleg;
      inntreffe
      • det slo til med rekordvarme i helga
    4. gjere noko på ein (uventa) flott måte
      • bassisten slo til med glitrande spel
    5. akseptere eit tilbod;
      godta, seie ja
      • vi slo til og kjøpte båten
    6. gå i oppfylling;
      bli som venta
      • spådomane har slått til
    7. gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
      • avlinga slo til i år
  • ta til
    byrje
    • det tok til å mørkne
  • vere til
    finnast, eksistere
    • reglane er til for at vi skal følje dei;
    • frukten var berre til pynt;
    • gleda over berre å vere til
  • vise til
    peike på;
    gje opp (som kjelde eller liknande)
    • dei viste til særs gode resultat;
    • han viser til statistikk

eins 1

adjektiv

Opphav

norrønt eins adverb; genitiv av ein (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere av eins kvalitet;
    • ha eins oppfatning;
    • vere eins kledde
  2. samd, forlikt
    Døme
    • dei var eins om det
  3. Døme
    • eins ærend

vanleg

adjektiv

Opphav

norrønt vanaligr, av vane

Tyding og bruk

  1. som ofte skjer eller førekjem
    Døme
    • dårleg søvn er eit vanleg problem;
    • det var eit vanlegare yrke tidlegare
  2. som er mest brukt eller oftast finst;
    Døme
    • vanlege folk;
    • vanleg bjørk;
    • dei var kledde i vanlege klede;
    • eg har det vanlegaste namnet i Noreg
    • brukt som adverb:
      • det er vanleg travelt for tida;
      • det var som vanleg heilt fullt
  3. som er etter vanen eller sedvanen
    Døme
    • han gjekk den vanlege kveldsturen sin;
    • eg la meg til vanleg tid;
    • du må vise vanleg folkeskikk

Faste uttrykk

  • til vanleg
    som i dei fleste tilfelle;
    vanlegvis
    • til vanleg stod ho tidleg opp
  • vanleg fleirtal
    meir enn halvparten av røystene ved ei avrøysting

stryke

stryka

verb

Opphav

norrønt strjúka

Tyding og bruk

  1. fare lausleg over, særleg med handa;
    Døme
    • stryke nokon over håret;
    • stryke seg over munnen med handbaken;
    • katten strauk seg rundt føtene mine
  2. glatte med strykejern
    Døme
    • stryke skjorter
  3. streke over;
    slette ut, fjerne
    Døme
    • stryke ut og skrive på nytt;
    • heile kapitalen vart stroken;
    • sinnet var som stroke av henne
  4. la gå ut;
    sløyfe
    Døme
    • stryke som medlem;
    • stryke seg av lista
  5. Døme
    • stryke av seg lua
  6. føre på i eit tynt lag;
    Døme
    • stryke på måling
  7. føre boge over strengene på strykeinstrument
    Døme
    • ho stryk bogen så mjukt og fint på fela
  8. ikkje (la) bestå (1)
    Døme
    • stryke ein kandidat til eksamen;
    • ho strauk i matte
  9. presse rogn og mjølke ut av fisk
    Døme
    • stryke laksen
  10. minke (2) (segl);
    jamfør stryke segl
  11. fare snøgt;
    Døme
    • stryke av garde;
    • flya stryk like over hustaka;
    • skuta strauk ut fjorden med god bør

Faste uttrykk

  • stryke flagget
    fire flagget som teikn på at ein kapitulerer
  • stryke med
    setje livet til;
    døy;
    gå tapt
    • ein hest strauk med i ein låvebrann;
    • fleire millionar kroner kan stryke med
  • stryke med håra
    føye eller smiske med
    • det er best å stryke han med håra
  • stryke på dør
    springe ut av huset
    • ho kledde raskt på seg og strauk på dør
  • stryke sin kos
    forsvinne

dør 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt dyr(r) fleirtal

Tyding og bruk

  1. rørleg plate til å opne og stengje ein inngang til eit skap, eit rom eller eit hus
    Døme
    • ringje på døra;
    • opne døra;
    • late att døra til klesskapet;
    • kan du lukke døra etter deg?
    • hugs å låse døra når du går!
  2. opning i vegg for gjennomgang;
    Døme
    • gå ut gjennom døra;
    • stå i døra;
    • gå ut i døra

Faste uttrykk

  • feie for eiga dør
    ordne sine eigne saker før ein bryr seg med andre
    • ho bør feie for eiga dør før ho kritiserer meg;
    • fei for di eiga dør!
  • for lukka dører
    utan tilgjenge for publikum
    • møtet gjekk for lukka dører
  • for opne dører
    med tilgjenge for publikum
    • rettssaka gjekk for opne dører
  • gå frå dør til dør
    gå frå hus til hus
    • dei gjekk frå dør til dør og samla inn pengar
  • gå stilt i dørene
    fare varsamt fram;
    teie
    • her er det best å gå stilt i dørene
  • halde døra open
    la ei moglegheit vere open
    • dei held døra open for å ta opp att samarbeidet seinare
  • ikkje gje ved dørene
    ikkje la nokon kome lett til noko
    • laget har ikkje tenkt å gje ved dørene i den viktige kampen
  • kaste på dør
    kaste ut;
    vise bort
    • pressa vart kasta på dør da møtet tok til
  • kroken på døra
    slutten på noko;
    det å avslutte ei verksemd
    • avgifta vart kroken på døra for verksemda;
    • setje kroken på døra av økonomiske årsaker
  • møte seg sjølv i døra
    seie eller gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt eller gjort før
    • politikaren møtte seg sjølv i døra da ho vart statsråd
  • renne ned dørene hos
    plage med stadige besøk
    • naboungane renner ned dørene hos oss
  • setje stolen for døra
    tvinge til å ta eit val;
    gje ultimatum
    • ho sette han stolen for døra
  • slå inn opne dører
    kjempe for noko det alt er semje om
    • partiet slår inn opne dører med dette framlegget
  • stryke på dør
    springe ut av huset
    • ho kledde raskt på seg og strauk på dør
  • stå for døra
    vere i kjømda
    • snart står påska for døra
  • vise nokon døra
    sende ut;
    jage vekk
    • sjefen viste han døra etter å ha oppdaga underslaget

trepanel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

panel (1) av tre
Døme
  • veggene er kledde med trepanel

stryke på dør

Tyding og bruk

springe ut av huset;
Sjå: dør, stryke
Døme
  • ho kledde raskt på seg og strauk på dør

kostymeball

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ball der deltakarane er kledde i kostyme;

cand.

forkorting

Uttale

kann eller  kand

Opphav

forkorting for latin candidata eller candidatus ‘søkjar, kandidat’, av candida ‘kvit’ (søkjarar til romerske embete var kledde i kvitt)

Tyding og bruk

første del av nemninga på ei akademisk grad, der siste delen oftast viser fagområde; jamfør kandidat (2)