Avansert søk

7 treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

klausul

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘slutning’

Tyding og bruk

atterhald eller vilkår knytt til ei avtale, ein kontrakt, eit testamente eller liknande
Døme
  • avtala har ingen klausul om angrerett

klausulere

klausulera

verb

Tyding og bruk

leggje klausul
Døme
  • området vart innkjøpt og klausulert som friområde

villaklausul

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

klausul som fastset at det berre kan byggjast villaer, småhus på eit visst område

hefte 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt hepti ‘handtak’; av hefte (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • all snøen førte til mykje hefte i arbeidet;
    • det blir ikkje noko hefte med å ha dei med
  2. noko som heftar, hindrar, stengjer;
    stad som det er vandt å kome frå
    Døme
    • hesten sprang ifrå meg til han kom til eit hefte
  3. plikt som kviler på ein fast eigedom, til dømes lån eller avgrensing av bruken;
  4. samling av ark, blad eller blankettar som er hefta saman;
    mindre, uinnbunden bok
    Døme
    • første hefte i serien kjem i januar

gullklausul

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

klausul i gjeldsdokument eller obligasjon om betaling i gullverdi

rektaklausul

substantiv hankjønn

Opphav

av latin recta ‘i rett linje, direkte’

Tyding og bruk

klausul i gjeldsbrev om at det ikkje kan overdragast

ordreklausul

substantiv hankjønn

Opphav

av ordre og klausul

Tyding og bruk

nemning på orda ‘eller ordre’ på eit verdipapir