Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
311 treff
Nynorskordboka
311
oppslagsord
jorde
2
II
jorda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
jarða
Tyding og bruk
gravleggje
setje elektrisk leidning i samband med jord
brukt som adjektiv:
jorda kontakt
Artikkelside
jord
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
jǫrð
Tyding og bruk
i bunden form eintal: kloten som menneska bur på, planeten Tellus
Døme
her på jorda
;
jorda går rundt sola
;
satellitten går i ei bane 36 000 km frå jorda
i bunden form eintal:
jordoverflata
Døme
bøye seg til jorda
masse som utgjer jordskorpa, og som kan dyrkast
;
mold
Døme
bryte ny jord
;
dyrke jorda
;
god jord
;
få kornet i jorda
;
eige mykje jord
;
gje frå seg jorda
som etterledd i ord som
dyrkingsjord
matjord
lause avleiringar som vekstar kan leve i
Døme
kjøpe jord til potteplantene
som etterledd i ord som
blomsterjord
Faste uttrykk
alt mellom himmel og jord
alt mogleg
falle i god jord
bli godt motteken, verke godt
falle til jorda
mislykkast
alle forslaga hadde falle til jorda
gå under jorda
gøyme seg
;
gå i skjul
halde seg på jorda
vere jordnær
jamne med jorda
leggje (hus, byar) i ruinar
moder jord
jordkloten sett som opphavet til alt liv
ned på jorda
til ei realistisk forståing av situasjonen
;
i ein nøktern tilstand
ho kom fort ned på jorda igjen etter valet
stikke fingeren i jorda og lukte kvar ein er
finne ut kva stode ein er i, og handle etter det
Artikkelside
jorde
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
gjerde
(
2
II)
Tyding og bruk
(inngjerda) stykke dyrka mark
Døme
dei arbeider ute på jordet
Faste uttrykk
heilt på jordet
heilt desorientert eller uvitande
Artikkelside
spore
3
III
spora
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
spora
;
jamfør
spor
(
1
I)
Tyding og bruk
sparke opp jorda
;
lage djupe
spor
(
1
I
, 1)
Døme
hestane har spora opp marka
følgje spor
Døme
spore ulven på snø
;
spore slekta si 200 år attende
;
årsaka til vanskane kan sporast langt attende
bruke elektroniske spor til å følgje med på kvar noko (til dømes ei pakke eller ein mobiltelefon) er
Døme
spore ei postsending
;
dei spora mobiltelefonen til den sakna
merke
(
2
II
, 2)
Døme
det er tvillaust betring å spore
Faste uttrykk
spore av
gå av
sporet
(
1
I)
toget har spora av
kome over på noko heilt anna
diskusjonen spora av
spore opp
leite etter og finne
;
oppspore
Artikkelside
halv
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
halfr
Tyding og bruk
som utgjer den eine av to (meir
eller
mindre like store) delar
Døme
dei delte og fekk eit halvt eple kvar
;
ein halv liter
;
to og ein halv
brukt som
substantiv
ikkje det halve
;
det halve hadde vore meir enn nok
;
ein halv må vere lov
om mengde, fart
eller
anna måleining, som er fylt eller blir brukt ca. halvparten av maksimal kapasitet
;
halvfull, halvfylt
Døme
ei halv flaske
;
ta ein halv øl
;
båten gjekk med halv fart
om klokkeslett: 30 minutt før heil time
Døme
klokka er halv ni, altså 08.30
eller
20.30
som utgjer opp til halvdelen av noko
;
delvis
(2)
, nesten
Døme
oppleve det som ein halv fridag
;
ein halv siger
brukt som
adverb
: delvis, nesten, i ein viss mon
Døme
han sa det halvt i spøk
;
dei sat halvt smilande
;
ho stirra halvt forbi han
om gjerning, karakter, lovnad, sanning, svar
og liknande
: ikkje heil, ufullkomen, ufullstendig
Døme
ein halv lovnad
;
eit halvt svar
;
ta halve standpunkt
Faste uttrykk
ei halv ei
ei halvflaske brennevin
ha ei halv ei på innerlomma
ein halv gong
femti prosent (meir)
;
ofte brukt i samanlikningar om mengde, storleik
eller liknande
utgiftene vart ein halv gong større
;
dreie mutteren ein halv gong til
;
den norske kystlinja går to og ein halv gong rundt jorda
flagge på halv stong
la flagg henge om lag halvvegss ned på flaggstong for å vise sorg ved dødsfall og gravferd
halvt om halvt
(etter
tysk
halb und halb
) bortimot, så å seie
vere halvt om halvt trulova
med eit halvt auge
med ein gong, med å sjå berre lausleg
at den er øydelagd, kan eg sjå med eit halvt auge
med eit halvt øyre
utan å høyre godt etter
læraren lytta med eit halvt øyre
på halv tolv
ikkje heilt rett, skeivt, tilfeldig, utan styring
;
på skeive
med hatten på halv tolv
;
det har gått litt på halv tolv i det siste
Artikkelside
stampe
2
II
stampa
verb
Vis bøying
Opphav
same opphav som
stappe
(
2
II)
Tyding og bruk
arbeide noko tett og fast saman med tramping, støyting
eller
banking
Døme
stampe graut
;
de stamper i saman sanden i ei form
behandle ulltøy for å gjere det tettare
;
valke
,
tøve
(1)
Døme
stampe vadmål
støyte foten hardt mot underlaget
;
trakke
(1)
,
trampe
(
2
II
, 2)
Døme
han stampa hardt i golvet
;
gå og stampe i djup snø
om fartøy:
hogge
(3)
med framstamnen i sjøane utan å kome seg nemnande fram
Døme
båten stampa i sjøane
i bridge: melde
stampemelding
Faste uttrykk
stampe opp av jorda
trylle noko fram av inkje
Artikkelside
termisk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
av
gresk
thermos
‘varm’
Tyding og bruk
som gjeld temperatur
eller
varme
Døme
termisk energi
;
søkje med termisk kamera
Faste uttrykk
termisk ekvator
linje rundt jorda som går gjennom stadene med høgast middeltemperatur på kvar meridian
termisk kraftverk
varmekraftverk
termisk ureining
det at luft eller varme blir tilført for mykje varme, slik at den økologiske balansen blir endra
Artikkelside
temperert
adjektiv
Vis bøying
Opphav
perfektum partisipp
av
temperere
Tyding og bruk
høveleg varm
;
lunken
(1)
Døme
temperert vin
om tangentinstrument: med jamn avstand i tone mellom halvtonetrinna i ein oktav
Døme
eit temperert klaver
Faste uttrykk
temperert klima
klima med skiftande vêr og markerte årstider
;
til skilnad frå arktisk og tropisk klima
temperert sone
område på jorda med temperert klima
Artikkelside
kommunikasjonssatellitt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
satellitt
(2)
som kan formidle radio- og fjernsynssignal, telefoni, breibandstenester
og liknande
frå eit punkt på jorda til eit anna
;
sambandssatellitt
,
telesatellitt
Artikkelside
gang
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gangr
;
samanheng
med
gå
(
1
I)
Tyding og bruk
det å gå på føtene
;
gåing
(
1
I)
,
gonge
(
1
I)
;
ganglag
Døme
gang kring juletreet
;
gå den tunge gangen til kemneren
;
kjenne nokon på gangen
som etterledd i ord som
altargang
kappgang
passgang
rekkje av steg i ei utvikling eller ein prosess
Døme
livsens gang
;
gangen i arbeidet
;
gangen i filmen
;
arbeidet går sin vande gang
som etterledd i ord som
handlingsgang
saksgang
esing
(
1
I)
,
gjæring
(1)
Døme
få gang i ølet
;
setje gang på deigen
gjæringsmiddel,
gjær
ytterrom mellom inngangsdør og andre rom i eit hus
;
smalt, langt rom til å gå gjennom (og med dører inn til andre rom)
;
entré, korridor
Døme
vente ute på gangen
;
set skoa frå deg i gangen
smal passasje
eller
veg
som etterledd i ord som
grusgang
hagegang
singelgang
tunnel, kanal, løp
Døme
grave gangar i jorda
som etterledd i ord som
gallgang
gruvegang
øyregang
malmåre
porsjon
,
omgang
(
1
I)
;
sett
(
1
I)
Døme
ein gang mat
;
ein gang sengeklede
Faste uttrykk
gå nokon/noko ein høg gang
kunne måle seg med eller overgå noko eller nokon
dei gjekk sine forgjengarar ein høg gang
;
skipet gjekk verdas flottaste cruiseskip ein høg gang
i gang
i rørsle, i fart
;
i verksemd, i drift
;
i gjenge
toget er i gang
;
setje klokka i gang
;
kome i gang med arbeidet
;
krigen er i full gang
;
få i gang nye kurs
på gang
i emning
noko var på gang
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 32
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100