Avansert søk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

innlate

innlata

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

jamfør late (

Faste uttrykk

innlate seg med nokon
byrje ei samtale eller eit samband med nokon, særleg med nokon som har dårleg ord på seg
ho innlét seg med ein alkoholikar
innlate seg på noko
byrje på eller ta del i noko, særleg noko farefullt eller tvilsamt;
gje seg inn på, gje seg i kast med
innlate seg på ein diskusjon;
styremaktene innlét seg på utpressing

kirsebær

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå gresk kerasion ‘kirsebærtre’

Tyding og bruk

tre eller busk av slekta Prunus i rosefamilien;
Prunus cerasus
frukt av kirsebær (1)

Faste uttrykk

ete kirsebær med dei store
innlate seg med sine overmenn

innlate seg på noko

Tyding og bruk

byrje på eller ta del i noko, særleg noko farefullt eller tvilsamt;

gje seg inn på, gje seg i kast med;

Døme

innlate seg på ein diskusjon;
styremaktene innlét seg på utpressing

innlate seg med nokon

Tyding og bruk

byrje ei samtale eller eit samband med nokon, særleg med nokon som har dårleg ord på seg;

Døme

ho innlét seg med ein alkoholikar

barnerov

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å røve barn
det å gifte seg eller innlate seg erotisk med ei(n) som er mykje yngre
Døme
- gå på barnerov