Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
5 treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

innful

adjektiv

Opphav

av inn (2 med forsterkande tyding

Tyding og bruk

særs ful (1);
Døme
  • ein innful person
  • brukt som adverb
    • han såg innfult på henne
Artikkelside

utkropen

adjektiv

Tyding og bruk

snarrådig og oppfinnsam (særleg til å kome seg fram);
sløg, innful, utspekulert
Artikkelside

innmari, innmarisk

adjektiv

Opphav

truleg av inn (2 i forsterkande tyding og marig; jamfør innful

Tyding og bruk

  1. utspekulert, utkropen
    Døme
    • ein innmari kar;
    • eit innmari spørsmål;
    • det var innmari gjort
  2. i høg grad;
    Døme
    • innmari glede;
    • ein innmari slamp
  3. brukt som forsterkande adverb: særs, veldig, overlag
    Døme
    • innmari god;
    • innmari vanskeleg;
    • vere innmari heldig;
    • det gjorde innmari vondt
Artikkelside

revepels

substantiv hankjønn

Opphav

av rev (1

Tyding og bruk

  1. reveskinn
  2. ytterplagg av revepels (1)
  3. lur, innful person
Artikkelside

innfulskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere innful
Artikkelside