Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
59 treff
Nynorskordboka
59
oppslagsord
hytte
2
II
hytta
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
hóta, hǿta
‘truge’
;
samanheng
med
hutte
(
2
II)
Tyding og bruk
lyfte handa og truge
Døme
hytte med neven
;
hytte etter nokon
Artikkelside
hytte
3
III
hytta
verb
Vis bøying
Opphav
av
tysk
hüten
Faste uttrykk
hytte seg
halde seg (frå noko)
;
passe seg
hytte skinnet sitt
redde seg ut av vanskar
Artikkelside
hytte
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
hütte
‘lite, fattigsleg (tre)hus’
Tyding og bruk
hus som blir brukt i feriar og på fritida
Døme
reise på hytta i helga
;
dei hadde hytte både ved sjøen og på fjellet
som etterledd i ord som
campinghytte
turisthytte
enkelt
ly
(
1
I)
bygd av bar eller liknande
Døme
barna bygde hytte i treet
som etterledd i ord som
barhytte
snøhytte
smeltehytte
;
glashytte
rom i køyretøy, på båtar eller liknande
Døme
hytta på traktoren
Artikkelside
uventa
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ein ikkje er budd på eller har
venta
(
2
II)
;
plutseleg
,
overraskande
Døme
få uventa gjester
;
kome uventa på ein
;
bli ramma av uventa sjukdom
brukt som adverb:
hytta var uventa lita og trong
;
halde seg uventa roleg
Artikkelside
straum
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
straumr
Tyding og bruk
sterk og jamn rørsle i væske
eller
gass
Døme
det er sterk
straum
i elva
som etterledd i ord som
havstraum
kvervelstraum
luftstraum
malstraum
væske eller gass som strøymer
Døme
ein
straum
av lava kom frå fjellet
stad der vatn
eller
sjø strøymer
Døme
straumen ovanfor sundet
;
fisken står i
straumen
jamn og rikeleg mengd
;
flaum
(2)
,
vell
(2)
Døme
ein
straum
av bilar
;
få ein
straum
av klager
;
ein
straum
av ord
;
ein
straum
av folk
elektrisitet
(1)
(som følgjer leidningsnettet ut til forbrukarar)
Døme
elektrisk
straum
;
ha innlagd
straum
på hytta
;
spare på
straumen
;
straumen
var borte i to timar
som etterledd i ord som
induksjonsstraum
likestraum
sterkstraum
svakstraum
vekselstraum
Faste uttrykk
følgje straumen
følgje rådande oppfatning
gå mot straumen
gå mot rådande oppfatning
i strie straumar
i stor mengd
ølet flaut i strie
straumar
;
det kom folk i strie straumar
kjerringa mot straumen
vrang og eigensindig person
Artikkelside
stykke
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stykki
;
samanheng
med
stokk
(
1
I)
Tyding og bruk
del av ein heilskap
;
del
(1)
,
bit
(
2
II
, 2)
,
parti
(1)
,
bete
(
2
II
, 3)
,
lott
Døme
bryte av eit stykke sjokolade
;
skjere to store stykke av kaka
;
lese det første stykket av boka
;
eit stykke av åkeren
;
lese eit stykke av ei bok
einskild ting eller individ av fleire liknande
;
stykk
;
forkorta
stk.
Døme
epla kostar to kroner stykket
;
kjøpe fire stykke av kvart slag
;
det kjem fem stykke til middag
unikt eller spesielt eksemplar av noko
som etterledd i ord som
arvestykke
praktstykke
del av veg
;
strekning
(2)
Døme
katten følgde etter meg eit stykke
;
hytta låg eit stykke frå sjøen
i
overført tyding
: del av lengre prosess eller tidsperiode
Døme
eit stykke ut i skuleåret får dei praktiske testar
;
det er eit godt stykke att fram til dei blir einige
(kortare) tekst
;
artikkel
(1)
,
innlegg
(4)
, forteljing
Døme
skrive eit stykke i avisa
som etterledd i ord som
aktstykke
skriftstykke
kunstnarleg arbeid
Døme
eit stykke av Ibsen
;
spele eit stykke av Grieg
som etterledd i ord som
kinostykke
musikkstykke
teaterstykke
arbeid eller oppgåve som er i gang
eller
som er utført
;
verk
(
2
II
, 1)
,
verk
(
2
II
, 2)
;
bidrag
(2)
,
yting
(2)
Døme
eit godt stykke arbeid
;
eit fantastisk stykke kunst
som etterledd i ord som
karsstykke
kunststykke
meisterstykke
reknestykke
sveinestykke
Faste uttrykk
eit stivt stykke
noko som er (for) drygt å seie
eit stykke på veg
til ei viss grad
;
til dels
eg forstår argumenta eit stykke på veg
i det stykket er dei like
på det punktet er dei like
i stumpar og stykke
i veldig små bitar
;
i fillebitar
rive arka i stumpar og stykke
i stykke
i ulike bitar
;
frå kvarandre
rive brevet i stykke
;
glaset fall og gjekk i stykke
når det kjem til stykket
når det verkeleg gjeld
stykke for stykke
bit for bit
to alner av same stykket
to av same (dårlege) slaget
Artikkelside
stå
3
III
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
standa
Tyding og bruk
ha kroppen i meir eller mindre oppreist, loddrett stode
;
vere ein stad i ei slik stilling
Døme
stå
på føtene
;
folk måtte
stå
på bussen
;
katten har stått utanfor heile natta
;
stå
og grunde på noko
;
hunden diltar etter overalt kvar eg står og går
;
stå på tå for å nå opp til øvste hylla
;
barnet prøvde å stå på hovudet
kvile tyngda av kroppen i meir eller mindre loddrett stode på noko som rører seg over underlaget
Døme
eg elskar å stå på ski
;
han skal prøve å stå på surfebrett i ferien
reise seg
;
stige oppover frå ei lågare stilling
Døme
barna er
stått
opp or senga
;
sola
står
opp i aust
;
han prøvde å stå, men fall ned att på stolen
vere på ein viss stad
Døme
maten står på bordet
;
hytta stod ute på ein odde
;
la pengane stå i bank
;
buskene stod i sikksakk
;
bøkene har stått heilt utan system i hylla
;
begge visarane på klokka stod på tolv
vere retta oppover
eller
ut i vêret
;
peike, stikke
Døme
flammane stod rett til vêrs
;
håret står til alle kantar
i
overført tyding
: vere på ein bestemt stad i forhold til ei sak
eller liknande
Døme
han ville gjerne vite kvar eg stod i denne saka
;
vi
står
ved inngangen til ei ny tid
;
stå ovanfor eit komplisert dilemma
vere i verksemd
eller
halde på med noko som kan bli utført i ståande stilling
Døme
han står og spikrar opp ei ny postkasse
;
han stod om bord på skipet i fire år
;
han har stått læretida si ut
;
eg står litt oppteken, kan eg ringje seinare?
vere i ein viss tilstand
Døme
huset
står
tomt
;
garasjen
stod
ferdig i mai
;
hagen
står
i blom
;
hotellet stod i lys loge
;
det stod 1–1 ved pause
;
spørsmålet står ope
vere i eit visst tilhøve til
eller
på eit visst nivå overfor nokon eller noko
Døme
partane står heller likt
;
eg står på same side som deg i denne saka
;
påstand har stått mot påstand
;
resultatet
står
i samband med førebuingane
;
opplysningane
står
i strid med kvarandre
vere i eigenskap av eller i rolle som
Døme
stå brud
;
stå modell
;
han stod vakt heile natta
;
ho står konfirmant til våren
ikkje flytte
eller
røre seg
;
stoppe
Døme
stå
still!
stå heilt i ro
;
hjula på bilen stod
;
bussane stod fast
;
døra stod ikkje eit sekund
;
togene står
;
munnen stod ikkje på ho
vere på same staden
eller
i same tilstanden
;
bli verande
Døme
huset har
stått
i mange hundre år
;
slå ned ein påle så han
står
støtt
;
la deigen
stå
natta over
;
la bilen
stå
, så går vi i staden
i
overført tyding
: vere uendra
Døme
tilbudet står framleis
;
avtalen står fast sjølv om enkelte protesterer
brukt som adjektiv:
ein
ståande
talemåte som er ofte i bruk
;
ho har ståande invitasjon hos oss
i
overført tyding
: tole ei påkjenning eller motstand utan å svekkjast
;
greie
(
3
III
, 2)
,
klare
(
3
III
, 1)
Døme
ha noko å
stå
imot med
;
ho
står
ikkje heile distansen i same høge tempoet enno
;
mjølka
står
seg ikkje til i morgon
få godkjent resultat på prøve, eksamen
eller liknande
;
bestå
(1)
;
motsett
stryke
(8)
Døme
eg håpar eg står på eksamen
gå føre seg
;
finne stad
Døme
bryllaupet skal
stå
til våren
;
slaget på Stiklestad stod i 1030
vere skrive
Døme
adressa
står
utanpå
;
namnet
står
langt nede på lista
;
det stod noko om det i avisa
;
kva
står
det i brevet?
vere i tankane
Døme
det er ikkje noko anna som
står
i hovudet på han
;
minnet om denne hendinga står klart for meg
setje kurs mot
;
stemne
(
3
III
, 1)
Døme
båten stod ut fjorden
drive eller strøyme i ei viss retning
;
drive
(
3
III
, 2)
,
strøyme
(
1
I
, 2)
Døme
spruten stod høgt i vêret
;
støvskya stod
;
sjøen stod inn som ein foss
;
der ute
står
havet rett på
;
det stod ein god varme frå omnen
i
språkvitskap
: ha ei form som uttrykkjer ein bestemd grammatisk eigenskap
Døme
subjektet
står
i nominativ
Faste uttrykk
la det stå til
la noko skje utan at ein er viss på eller kan kontrollere resultatet
som ein står og går
i kvardagsklede
;
i det ein har
stå att
vere igjen
;
vere levna
det stod litt att på ei flaske
;
barnet stod att medan foreldra hasta ut i bilen
stå bak
ha æra
eller
ansvaret for
;
vere skuldig i
stå bak ein idé
;
stå bak store utslepp
;
to personar stod bak innbrotet
stille seg bak
;
støtte
eller
vere for
eit fleirtal på Stortinget står bak forslaget
stå det over
klare seg
;
overleve
dei hadde uflaks med vêret, men står det vel over
stå fast
gjelde utan endring
avtala
står
fast
ikkje kome seg vidare
køen stod fast i tunnellen
;
han stod fast i oppgåve to
stå for
ha ansvaret for
festkomiteen står for mat og underhaldning
vedkjenne seg
;
stå ved
du må våge å stå for det du sa
stå for fall
snart skulle forsvinne, bli avskaffa, opphøyre
eller liknande
diktatoren står for fall
;
rekorden stod for fall
;
dei gamle tradisjonane står for fall
stå for tur
vere neste i ei rekkjefølgje
ei ny bok står for tur
;
neste innkjøp står snart for tur
stå fram som
presentere seg på ein viss måte
;
framstå
(1)
partiet står fram som sjølve løysinga på utfordringane
gje inntrykk av å vere
;
framstå
(2)
dette står fram som eit openbert tilfelle av allergi
stå fritt til
vere fri til
;
ha fri moglegheit
dei tilsette står fritt til å organisere seg
stå heilt aleine
vere utan støtte
stå i fare for
risikere
ferien stod i fare for å bli avlyst
;
mange står i fare for å miste jobben
stå i gjeld til
skulde nokon pengar
fattige land står i stor gjeld til dei rike landa
ha nokon eller noko å takke for noko som har hatt betydning
romanen står i gjeld til kriminalsjangaren
;
han stod i gjeld til familien sin
stå i med
ha eit seksuelt
forhold
(3)
til
dei har stått i med kvarandre lenge
;
skulde kjærasten for å stå i med naboen
stå i noko
halde på med noko
;
ha mykje å gjere
stå
midt i førebuingane
handsame ei utfordrande sak
;
halde noko ut
dette er mykje å stå i for éin person aleine
;
det er tøft, men ein må berre stå i det
stå i stampe
ikkje gå framover eller utvikle seg
;
stoppe opp
;
gå i stå
køen står i stampe
;
forhandlingane har stått i stampe i fleire veker
stå imot
ta avstand frå
eller
vere ueinig med
;
halde stand mot
det var vanskeleg å stå imot freistnaden
stå løpet ut
gjennomføre, fullføre
stå og falle med
vere heilt avhengig av
forslaget står og fell med pengane
;
alt står og fell med leiaren
stå over
ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
ho måtte stå over kampen
stå på
gå føre seg
;
hende
kva er det som står på her?
krangelen stod ikkje lenge på
henge i
;
jobbe hardt
elevane har verkeleg stått på i dag
stå på sitt
halde fast på retten sin, sitt eige standpunkt
eller liknande
stå seg godt
greie seg godt
teaterstykket står seg godt den dag i dag
stå seg godt med
vere på god fot med
;
ha ein god relasjon til
jobbe for å stå seg godt med sjefen
stå seg på
ha fordel av
filmen ville nok stått seg på å bli korta litt ned
stå til
vere i en bestemd tilstand eller skikk
korleis står det til med deg?
alt står bra til heime
;
det har stått dårleg til med helsa
høve attåt
;
passe
(
5
V
, 1)
fargane
står
ikkje til kvarandre
;
resultatet står til innsatsen
stå til å
vere mogleg å
livet stod ikkje til å redde
;
valet kan framleis stå til å endre
stå ved
vedkjenne seg
har du lova det, må du stå ved det
;
eg står ved valet mitt
stå ved lag
halde seg uendra
;
vare ved
;
gjelde
tilbodet står ved lag
Artikkelside
usjenert
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
utan sjenanse
;
ublyg
,
freidig
;
openlys
Døme
snakke på ein usjenert måte
brukt som adverb:
stå og kysse heilt usjenert
som ligg for seg sjølv utan forstyrring frå omgjevnadene
;
avskjerma
Døme
finne ein usjenert plass å bade
brukt som adverb:
hytta ligg usjenert til
Artikkelside
vilje
2
II
vilja
verb
kløyvd infinitiv:
vilja
Vis bøying
Opphav
norrønt
vilja
Tyding og bruk
brukt som sjølvstendig verb: ha lyst til
;
ynskje, ha hug til
Døme
ho veit ikkje kva ho vil
;
dei vil at eg skal kome
;
eg vil heim no
;
dei ville helst på hytta i ferien
;
gjer som du vil
;
no vil eg ikkje meir
;
eg har vilja dette lenge
brukt som adjektiv:
det var vilja verk
;
vilja drap
brukt som sjølvstendig verb: ha som føremål
;
prøve på
Døme
kva vil du med dette?
eg vil deg ikkje vondt
;
kva vil de her?
det er ikkje godt å seie kva ho vil med han
ha lyst til eller på
;
ha hug til, ynskje
Døme
eg korkje kan eller vil hjelpe deg
;
eg vil ha mat
;
alltid vilje vere best
;
vil du ha litt kaffi?
eg vil klare det sjølv
;
når vil du ha besøk?
dei vil hjelpe oss med flyttinga
brukt om framtid: kome til å
Døme
det vil snart syne seg
;
dei gamle utgåvene vil ikkje kunne brukast i lag med den nye
;
dei vil eingong angre det
;
ho vil klare seg heilt fint på eiga hand
;
det vil ikkje bli noko problem, trur eg
brukt om tenkte tilfelle:
Døme
det ville vere godt om han kom
;
kva ville du gjort?
var eg deg, ville eg ikkje tenkt meir på det
;
kva ville folk tru om dei såg oss no?
berre han ville ringje tilbake snart!
få til
;
klare
(
3
III
, 1)
,
greie
(
3
III
, 2)
Døme
bilen ville ikkje rikke seg
;
klokka vil ikkje gå lenger
;
det vil seg ikkje for dei
brukt for å uttrykkje ei viss sikkerheit
Døme
det vil helst gå godt
;
eg vil tru at du kjem
;
eg vil tippe at heimelaget vinn
Artikkelside
måle
2
II
måla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
mála
;
av
lågtysk
malen
Tyding og bruk
dekkje med måling
Døme
måle
huset
;
vi målar hytta i sommar
;
eg måla stova i fjor
;
dei har måla stolen kvit
lage målarstykke
Døme
måle
landskapsbilete
;
Kitty Kielland har måla ‘Torvmyr’
i overført tyding: framstille, uttrykkje, skildre
Døme
han målar situasjonen temmeleg svart
;
redsla stod måla i andletet hennar
Faste uttrykk
måle fanden på veggen
svartmåle stoda eller framtida
måle med brei pensel
skildre i kraftige og tydelege ordelag
måle seg
sminke seg
måle seg inn i eit hjørne
sjølv vere skuld i at ein hamnar i ein vanskeleg situasjon
måle ut
skildre på ein levande og utførleg eller overdriven måte
måle ut om studentlivet
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100