Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
7 treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

harv 1, horv 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt harfr som tilnamn, av mellomnorsk harfr; jamfør norrønt herfi

Tyding og bruk

jordbruksreiskap med tindar eller skåler, brukt til å smuldre og jamne jorda med etter pløying
Artikkelside

harv 2, horv 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

horv 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med horve (3

Tyding og bruk

  1. høveleg lag, måte(hald), orden, skikk
    Døme
    • det er ikkje horv med det – ingen måte el. skikk;
    • skattane veks utan horv eller vit
Artikkelside

harve 1, horve 1

harva, horva

verb

Tyding og bruk

arbeide åker ved å køyre over han med harv (1
Døme
  • harve åkeren

Faste uttrykk

  • harve over
    1. køyre over med harv
      • det tok ein time å harve over jordet
    2. skjelle ut
      • han harva over dei andre i debatten
    3. i idrett: sigre over
      • laget vart havra over
    4. gjere noko fort og overflatisk
      • han harva over alt han fekk tak i av bøker
    5. ha samlege
      • han vart heit og viril og ville harve over sambuaren
Artikkelside

harve 2, horve 2

harva, horva

verb

Opphav

samanheng med harv (1

Tyding og bruk

  1. arbeide snøgt og slurvete;
    rive arbeidet frå seg
    Døme
    • det er harva i hop
  2. fiske (i ferskvatn) med ein stor krok gøymd i meitemakk
Artikkelside

horve 3

horva

verb

Opphav

norrønt horfa

Tyding og bruk

  1. gå (i ei viss lei), stemne;
    lage seg, bli
    Døme
    • horve slik eller slik
  2. høve, falle lagleg
    Døme
    • det horver til – det let seg gjere; òg: det strekk til
Artikkelside

horveleg

adjektiv

Opphav

av horv (3 og horve (3

Tyding og bruk

  2. brukt som adverb: skikkeleg, verkeleg (5)
    Døme
    • ein horveleg stor fisk
Artikkelside