Avansert søk

20 treff

Nynorskordboka 20 oppslagsord

hoppar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

idrettsutøvar som driv med hopp, til dømes på ski eller i friidrett
Døme
  • hopparane har vore blant dei beste i verda denne sesongen

hoppe 2

hoppa

verb

Opphav

norrønt hoppa

Tyding og bruk

  1. ta sats og sprette i vêret med hjelp av føtene;
    Døme
    • hoppe i vêret;
    • hoppe over bekken;
    • hoppe ned frå steinen;
    • hoppe på sjøen;
    • hoppe høyde;
    • han har hoppa over 200 m på ski;
    • ungane hoppa strikk;
    • dei hoppar paradis i friminuttet
  2. fare opp frå underlaget;
    Døme
    • slå i bordet så koppar og glas hoppar
  3. vere uroleg;
    Døme
    • hjartet hoppar i brystet;
    • lyden fekk meg til å hoppe i stolen

Faste uttrykk

  • det er like godt å hoppe i det som å krype i det
    det er like godt å ta alt det utrivelege med ein gong som litt etter kvart
  • hoppe av
    1. gå ut av ei ideologisk eller religiøs gruppe
    2. bli att i eit framandt land og søkje politisk asyl
  • hoppe av i svingen
    avbryte samleie før sædavgang
  • hoppe etter Wirkola
    (etter den norske skihopparen Bjørn Wirkola) prøve seg mot eller følgje etter ein som er betre;
    ikkje lykkast heilt
  • hoppe inn i
    ta på seg, ta over (ei rolle på kort varsel)
  • hoppe over
    fare forbi, gløyme, oversjå (noko)
    • vi hoppar over denne oppgåva inntil vidare
  • hoppe på
    slå til på (eit tilbod eller ein sjanse)
    • vi hoppa på ein sydentur

bukk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bukkr

Tyding og bruk

  1. hann av somme dyreslag, særleg av geit, sau, rein og rådyr
  2. brukt som etterledd i nedsetjande nemningar
  3. innretning som står på bein (og som kan minne om ein bukk (1, 1))
    Døme
    • bordplata låg på bukkar;
    • køyre bilen opp på bukken
  4. gymnastikkapparat på fire bein til å hoppe over
    Døme
    • kasse, hest og bukk;
    • ho gjorde fleire forsøk på å kome seg over bukken i gymmen
  5. fremste slede i geitdoning
  6. brukt som etterledd i namn på visse biller

Faste uttrykk

  • hoppe bukk
    hoppe skrevs over ein framoverbøygd person
    • gutane hoppar bukk
  • hoppe bukk over
    ikkje ta omsyn til;
    utelate
    • dei har hoppa bukk over avtala

kaste skive

Tyding og bruk

kaste små flate steinar bortover vatnet så dei hoppar på vassflata;
Sjå: skive

skivje

skivja

verb

Opphav

samanheng med skive (2

Tyding og bruk

  1. kaste små flate steinar bortover vatnet så dei hoppar på vatnflata;
    Døme
    • skivje ein stein bortetter vatnet

skive 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skífa

Tyding og bruk

  1. tynt, flatt stykke skore eller sagd av noko, ofte brukt om mat
    Døme
    • han skar skiver av osten;
    • skjær paprikaen i skiver
  2. Døme
    • han åt to skiver med brunost;
    • ho har alltid tre skiver i matpakka
  3. flat, oftast rund, gjenstand
    Døme
    • bordet var laga av ei enorm skive av granitt;
    • ei solcelle er ei tynn skive av silisium
  4. Døme
    • har du høyrt den nye skiva hans?

Faste uttrykk

  • kaste skive
    kaste små flate steinar bortover vatnet så dei hoppar på vassflata;
    skivje (1)

sekkeløp, sekkelaup

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kappløp der deltakarane spring eller hoppar med føtene i ein sekk

utvikle

utvikla

verb

Opphav

etter tysk auswickeln og entwickeln, som er etter fransk développer og latin evolvere

Tyding og bruk

  1. få fram, skape, framstille
    Døme
    • energi utviklar varme;
    • utvikle nye bærsortar, nye produkt, ein ny idé
    • refleksivt:
      • det har utvikla seg sopp i kjellaren
  2. endre gradvis og sakte, lage om, la vekse, mogne
    Døme
    • utvikle kroppen med trening;
    • utvikle evna til tenking
      • pattedyra har utvikla seg frå lågare former;
      • barnet utviklar seg fortkroppsleg, åndeleg;
      • han har utvikla seg som hoppar;
      • krisa kan utvikle seg til krig
    • i presens partisipp:
      • opphaldet verkar utviklande på deltakarane
    • i perfektum partisipp:
      • vere tidleg, seint, vel, dårleg utviklakroppsleg, åndeleg;
      • ha mangelfullt utvikla sjelsevner;
      • ein høgt utvikla kultur, teknikk
  3. leggje fram, greie ut om
    Døme
    • utvikle teorien sin i ei bok

paradis

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt paradís, gjennom latin og gresk; frå persisk ‘hage’

Tyding og bruk

  1. Guds hage, der Adam og Eva først heldt til, ifølgje Det gamle testamentet;
  2. bustad for dei frelste etter døden;
  3. særleg innbydande og vakker stad;
    ideell tilhaldsstad
    Døme
    • staden er eit paradis for ungar
  4. barneleik der ein hoppar i oppteikna ruter på bakken
    Døme
    • hoppe paradis

Faste uttrykk

  • det tapte paradiset
    forvunnen eller tapt lykketilstand
  • kor lenge var Adam i paradis?
    kor lenge varte lykka eller idyllen?
  • slangen i paradiset
    den som skapar misstemning, usemd og splid

hare 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt heri; samanheng med norrønt hǫss ‘grå’

Tyding og bruk

  1. dyr med store øyre, lange bakføter, gråbrun sommarpels og kvit vinterpels;
    Lepus timidus
    Døme
    • dei såg ein hare i fjellsida
  2. i overført tyding: veik, redd person;
  3. i idrett: person som skal dra opp og halde oppe farten i eit løp, særleg i dei første rundane
    Døme
    • vere hare under rekordforsøket

Faste uttrykk

  • ingen veit kvar haren hoppar
    ingen veit kva som vil hende