Avansert søk

22 treff

Nynorskordboka 22 oppslagsord

hoff

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, jamfør norrønt hof ‘gard’; same opphav som hov (3

Tyding og bruk

  1. hushaldet og næraste tenarskap og funksjonærar til kongehus
    Døme
    • hoffa rundt om i Europa;
    • gjere teneste ved hoffet
  2. gruppe av beundrarar som ein person har rundt seg
    Døme
    • han sit der borte med hoffet sitt rundt seg

Faste uttrykk

  • halde hoff
    omgje seg med beundrarar

kur 2

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk cour ‘hoff, flørting’

Faste uttrykk

  • gjere kur til
    • vise romantisk merksemd til ein annan person;
      flørte med;
      kurtisere
      • alle jentene gjer kur til guten
    • forsøke å innynde seg hos nokon
      • statsministeren gjorde kur til opposisjonen

høfleg

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; av tysk Hof ‘hoff’, opphavleg ‘som sømer seg ved hoffet’

Tyding og bruk

som følgjer god skikk;
velseda, danna, høvisk
Døme
  • ein høfleg person;
  • ei høfleg oppmoding;
  • eit høfleg svar
  • brukt som adverb
    • han takka høfleg

Faste uttrykk

  • høfleg tiltale
    tiltaleform brukt for å vise høflegheit;
    jamfør De

hoffolk, hoff-folk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

folk som er tilsette ved eit hoff (1)

halde hoff

Tyding og bruk

omgje seg med beundrarar;
Sjå: hoff

hoffstat

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør stat

Tyding og bruk

tenarar og funksjonærar som er knytte til eit hoff (1)

kortesje

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå italiensk av corte ‘hoff’

Tyding og bruk

opptog av vogner
Døme
  • kortesje av bilar

hoffadel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: adel knytt til eit hoff (1);
til skilnad frå landadel

hoffnarr

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: gjøglar som var tilsett ved eit hoff (1) for å underhalde

hoffmann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mann som høyrer til ved eit hoff (1)