Avansert søk

567 treff

Nynorskordboka 567 oppslagsord

hjelp

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hjǫlp

Tyding og bruk

  1. det å hjelpe;
    noko som hjelper;
    Døme
    • rope på hjelp;
    • få hjelp;
    • søkje hjelp;
    • gje hjelp;
    • sende hjelp;
    • hente hjelp;
    • takk for hjelpa;
    • ta natta til hjelp;
    • det er inga hjelp i det
  2. Døme
    • ha lite hjelp på garden

Faste uttrykk

  • med hjelp av
    takka vere, på grunn av
  • ved eiga hjelp
    ved å bruke;
    med eiga kraft;
    på eiga hand
    • dersom eg dett, klarar eg ikkje ved eiga hjelp å reise meg opp att;
    • ho har lært å snu seg frå ryggen til magen ved eiga hjelp
  • ved hjelp av
    takka vere, på grunn av;
    ved å bruke;
    forkorta vha.

hjelpe

hjelpa

verb

Opphav

norrønt hjalpa

Tyding og bruk

  1. yte hjelp (til);
    verke med, arbeide til beste for, stø
    Døme
    • hjelpe ein med noko;
    • hjelpe ein i naud;
    • hjelpe ein gammal ven;
    • hjelpe til i onna;
    • hjelpe til med noko;
    • hjelpe ein med eit lån;
    • hjelpe kvarandre
  2. brukt i utrop
    Døme
    • hjelpe meg!
    • hjelpe og trøyste!
  3. ha verknad, gagne, nytte, forslå
    Døme
    • mosjon hjelper mot gikt;
    • det hjelper ikkje kva du seier

Faste uttrykk

  • det får ikkje hjelpe
    det kan vere det same
    • det får ikkje hjelpe om det gjer vondt
  • ei hjelpande hand
    hjelp, støtte;
    handsrekking
    • ho gav meg ei hjelpande hand;
    • flyktningane fekk ei hjelpande hand
  • hjelpast åt
    hjelpe kvarandre
  • hjelpe fram
    fremje
  • hjelpe på
    gjere monn
    • det hjelper godt på
  • hjelpe seg med
    ta i bruk; greie seg med
  • hjelpe seg som best ein kan
    greie seg så godt ein kan med midla ein har
  • ikkje kunne hjelpe for
    ikkje kunne rå for;
    ikkje kunne hindre
    • eg kan ikkje hjelpe for det
  • kunne hjelpe seg sjølv
    greie seg utan hjelp frå andre

sålde

sålda

verb

Tyding og bruk

reinse noko ved hjelp av eit såld;

sekkehjul

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

høg tralle (1 med to små hjul, to handtak og klaff som kan fellast ned for transport av mindre kolli;
Døme
  • dei flytta kartongar ved hjelp av sekkehjul

segle, sigle 3

segla, sigla

verb

Opphav

norrønt sigla

Tyding og bruk

  1. kome seg fram eller flytte seg med hjelp av segl og vind;
    frakte eller reise med seglskip eller anna fartøy
    Døme
    • skuta segler godt;
    • skipet seglde forbi;
    • vi seglde utover fjorden;
    • dei segler etter landemerke;
    • segle langs heile kysten;
    • skuta kom seglande inn fjorden
  2. vere regelmessig (i rute) på sjøen
    Døme
    • båten seglde på Sør-Amerika;
    • han seglde i fem år som stuert
  3. drive eller flyte med vind og straum
    Døme
    • stokken segler nedover elva
  4. fare glidande eller svivande gjennom lufta;
    flyte på vengene, sveve (1)
    Døme
    • ørna seglde høgt oppe på himmelen;
    • luftballongen segler over åkrane;
    • ballen kom seglande rett gjennom vindauget
  5. Døme
    • han ramla og seglde heile bakken ned på bakenden;
    • bilen segler ut i grøfta;
    • ølglaset seglde nedover bardisken
  6. Døme
    • frua seglde inn døra;
    • kome seglande
  7. Døme
    • segle over ende;
    • han seglde over dørstokken
  8. drive eller røre seg lett og uanstrengt frå ein ting til ein annan
    Døme
    • han seglde gjennom eksamenane;
    • ho segler gjennom livet

Faste uttrykk

  • segle akterut
    ikkje halde følgje med;
    falle eller liggje etter;
    bli akterutsegla (2)
    • laget segler akterut på tabellen;
    • gruppa seglde akterut i lønskampen
  • segle i medvind
    ha medgang
  • segle inn
    tene på fraktinntekter
    • handelsflåten seglde inn store summar
  • segle opp
    ha framgang;
    bli (meir) kjend og populær
    • ho segler opp som ein heit kandidat til leiarvervet
  • segle sin eigen sjø
    overlate til seg sjølv

trediagram

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

diagram som viser over- og underordning ved hjelp av linjer som liknar eit tre, til vanleg vendt opp ned
Døme
  • teikne eit trediagram over organisasjonen

trekning

substantiv hokjønn

Opphav

av trekkje og -ning (2

Tyding og bruk

  1. det å avgjere noko på slump, til dømes med hjelp av lodd;
    Døme
    • trekning i lotteriet
  2. ukontrollert stramming av muskel;
    Døme
    • få ei trekning i andletet

trekking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å trekkje
    Døme
    • trekking av tenner
  2. det å avgjere på slump, til dømes med hjelp av lodd;
    Døme
    • trekking i lotteriet
  3. ukontrollert muskelrørsle;
    Døme
    • få trekkingar i fjeset

KI-generert

adjektiv

Opphav

av KI

Tyding og bruk

laga ved hjelp av kunstig intelligens;
jamfør generere
Døme
  • denne teksten er KI-generert

spørje til råds

Tyding og bruk

be om råd eller hjelp frå nokon;
Sjå: spørje
Døme
  • han spurde mor si til råds