Avansert søk

112 treff

Nynorskordboka 112 oppslagsord

høveleg

adjektiv

Opphav

norrønt hǿfiligr; jamfør høve (2

Tyding og bruk

som høver;
lagleg, eigna, passande;
Døme
  • høveleg storleik;
  • høveleg mett;
  • bere seg høveleg åt

mengd, mengde

substantiv hokjønn

Opphav

av mang ein

Tyding og bruk

  1. stort tal;
    stort kvantum, masse
    Døme
    • ei heil mengd med folk;
    • plukke mengder av blomstrar;
    • det har kome ei mengd snø
  2. eller så mykje;
    Døme
    • ei høveleg mengd feitt i kosten
  3. i matematikk: samling av element (7)
    Døme
    • endeleg mengd;
    • uendeleg mengd;
    • tom mengd
  4. i bunden form eintal: storhopen, dei fleste;
    Døme
    • skilje seg ut frå mengda
  5. i bunden form eintal: samling av menneske;
    Døme
    • oppdage ein kjenning i mengda

stad 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt staðr; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. avgrensa geografisk område;
    flekk (2), plass
    Døme
    • finne ein høveleg stad til leirplass;
    • fastsetje tid og stad for møtet
  2. omgjevnad, område;
    Døme
    • vere frå ein liten stad;
    • reise frå stad til stad;
    • ha ein fin stad ved sjøen;
    • ein stad å vere
  3. mindre, avgrensa del av noko større
    Døme
    • det var feil fleire stader i boka;
    • han hadde brot tre stader i foten;
    • det var ein stad mellom femti og seksti tilhøyrarar
  4. varig verknad;
    Døme
    • det er ikkje nokon stad i det

Faste uttrykk

  • den evige staden
    Roma
  • ein viss stad
  • finne stad
    hende
    • hendinga fann stad for to år sidan
  • i nokons stad
    i same stilling eller situasjon som ein annan person er i
    • tenk deg i min stad;
    • ein vikar kom inn i hennar stad
  • same staden
    tilvising til ein stad i ein tekst som er nemnd tidlegare;
    forkorta sst.
  • til stades
    • som er på den gjeldande plassen
      • alle elevane er til stades;
      • fyrsten var sjølv til stades
    • som er eller eksisterer i ein samanheng;
      tilgjengeleg, nærverande;
      finst
      • føresetnadene er ikkje lenger til stades

tenleg

adjektiv

Opphav

av tene (1

Tyding og bruk

som hjelper eller duger til føremålet;
Døme
  • merksemda er tenleg for saka;
  • ein tenleg infrastruktur

temperert

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av temperere

Tyding og bruk

  1. høveleg varm;
    Døme
    • temperert vin
  2. om tangentinstrument: med jamn avstand i tone mellom halvtonetrinna i ein oktav
    Døme
    • eit temperert klaver

Faste uttrykk

  • temperert klima
    klima med skiftande vêr og markerte årstider;
    til skilnad frå arktisk og tropisk klima
  • temperert sone
    område på jorda med temperert klima

temperere

temperera

verb

Opphav

gjennom tysk; av latin temperare, av tempus ‘tid’

Tyding og bruk

setje i ein høveleg varmetilstand
Døme
  • temperere vin

temperatur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin temperatura ‘høveleg blanding’

Tyding og bruk

  1. grad av varme
    Døme
    • høg temperatur;
    • måle temperaturen i havet;
    • i dag er det behageleg temperatur
  2. temperatur (1) uttrykt som tal på ein skala
    Døme
    • liste over temperaturane ulike stader;
    • kva er temperaturen?
  3. kroppsvarme
    Døme
    • du har normal temperatur;
    • barnet har litt høg temperatur
  4. i overført tyding: grad av kjenslemessig engasjement;
    Døme
    • temperaturen i debatten er høg
  5. i overført tyding: grad av aktivitet
    Døme
    • drive opp temperaturen i økonomien
  6. i musikk: avvik frå absolutt reinstemming i eit orgel eller liknande

Faste uttrykk

  • absolutt temperatur
    temperatur målt frå det absolutte nullpunktet
  • kritisk temperatur
    temperatur da ei kjemisk eller fysisk endring går føre seg
  • ta temperaturen
    • måle grad av varme
      • ta temperaturen på nokon
    • skaffe seg eit inntrykk av eller overblikk over noko
      • ta temperaturen på stemninga blant publikum

temmeleg

adverb

Opphav

lågtysk tem(m)eliken ‘høveleg’

Tyding og bruk

i stor mon;
ganske, nokså
Døme
  • ein temmeleg stor auke;
  • bli temmeleg flau;
  • ho et temmeleg lite

verande

adjektiv

Opphav

av vere (3

Tyding og bruk

  1. som gjev seg til på ein stad
    Døme
    • bli verande heime
  2. om stad: høveleg å vere på
    Døme
    • her er ikkje verande

måte 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt máti; av lågtysk mate ‘mål’

Tyding og bruk

  1. vis (1 som noko føregår på;
    Døme
    • prøve seg fram på alle måtar;
    • gjere noko på sin eigen måte;
    • eit skikkeleg menneske på alle måtar;
    • dette er hans måte å vere på;
    • det finst ingen annan måte
  2. høveleg mengd eller grad;
    måtehold
    Døme
    • drikke med måte

Faste uttrykk

  • etter måten
    forholdsvis
    • dei oppnådde eit etter måten dårleg resultat;
    • det regna etter måten kraftig
  • i alle måtar
    på alle vis
    • ein staut kar i alle måtar
  • i like måte
    brukt som svar på helsing
  • i så måte
    når det gjeld dette
    • i så måte er ikkje du stort betre
  • mål og måte
    måtehald
    • alt med mål og måte;
    • han snakkar utan mål og måte
  • passe måten
    ikkje overdrive
    • han visste ikkje å passe måten under måltidet
  • på ein måte
    i ei viss meining, på sett og vis, til ei viss grad
    • det er synd i dei på ein måte
  • på ingen måte
    slett ikkje
  • utor måten
    over alle grenser;
    umåteleg
  • vere måte på
    vere innanfor rimelege grenser
    • det får da vere måte på!
    • det er ikkje måte på kor dei klagar