Avansert søk

93 treff

Nynorskordboka 93 oppslagsord

høgre 1

substantiv hokjønn

Opphav

av høgre (3

Tyding og bruk

høgre hand eller fot
Døme
  • skrive med høgra;
  • sparke med høgre

høgre 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter fransk , opphavleg nemning på dei kongevenlege, som i den franske nasjonalforsamlinga i 1789 sat til høgre for presidenten

Tyding og bruk

(namn på) politisk parti, gruppe eller retning med eit konservativt idégrunnlag;
Døme
  • røyste på Høgre;
  • det svenske høgre

høgre 3

adjektiv

Opphav

norrønt hǿgri, av hǿgr ‘makeleg’

Tyding og bruk

  1. som ligg på den sida eller i den leia som er motsett av hjartesida;
    Døme
    • høgre hand;
    • ta til høgre;
    • sjå til høgre;
    • på høgre sida av vegen;
    • sitje på høgre side av nokon;
    • garden ligg på høgre hand;
    • ha vondt i høgre sida;
    • skilje mellom høgre og venstre
  2. som ligg i høgre halvdel av eit område eller eit synsfelt
    Døme
    • køyre på høgre sida av vegen;
    • huset til høgre;
    • kua til høgre i biletet;
    • høgre back
  3. i politikk: konservativ
    Døme
    • høgre fløy av partiet

Faste uttrykk

  • gjere høgre om
    vende seg mot høgre
  • vere nokons høgre hand
    vere ein uunnverleg hjelpar eller medarbeidar for nokon
    • vere sjefen si høgre hand

høg 1

adjektiv

Opphav

norrønt hár, av mellomnorsk høg; påverknad frå austnordisk

Tyding og bruk

  1. som strekkjer seg langt oppover (i vertikal retning);
    som har stor høgd (1)
    Døme
    • eit høgt hus;
    • høge bølgjer;
    • ho er ca. 1,70 m høg;
    • han er høgare enn broren;
    • verdas høgaste fjell
    • brukt som adverb
      • hoppe høgt i vêret
  2. som er langt oppe, i stor vertikal avstand oppover (sett eller rekna frå eit visst nivå)
    Døme
    • eit høgt punkt
    • brukt som adverb
      • sveve høgt til vêrs;
      • sola står høgt på himmelen;
      • kor høgt ligg vatnet?
      • høgt oppe på veggen;
      • stå høgt på prioriteringslista
  3. som ligg langt oppe på ein tenkt eller eksisterande skala;
    som kan teljast eller nemnast med stort tal
    Døme
    • høge prisar;
    • nå ein høg alder;
    • ha høg feber;
    • stille høge krav;
    • ha høg kvalitet;
    • selje til høgaste pris;
    • eit høgt tal
    • brukt som adverb
      • ein høgt utvikla teknikk;
      • stå høgt hos nokon;
      • elske nokon høgt
  4. om lyd: som ligg langt oppe på toneskalaen;
    Døme
    • ein høg tone
  5. om lyd: sterk, kraftig
    Døme
    • høg musikk;
    • lese med høg røyst
    • brukt som adverb
      • lese høgt;
      • tal høgare!
  6. med rang eller posisjon over andre
    Døme
    • vere høg på det;
    • ha høg rang;
    • få eit høgt verv i ein organisasjon;
    • ha høgare interesser
  7. rusa av narkotisk stoff, særleg hallusinogen
    Døme
    • vere høg på hasj

Faste uttrykk

  • gå nokon/noko ein høg gang
    kunne måle seg med eller overgå noko eller nokon
    • dei gjekk sine forgjengarar ein høg gang;
    • skipet gjekk verdas flottaste cruiseskip ein høg gang
  • ha høge tankar om noko/nokon
    tru godt om og ha store forventingar til noko eller nokon
    • eg har ikkje så høge tankar om meg sjølv;
    • dei har høge tankar om finanssektoren
  • høg og låg
    folk frå forskjellige sosiale lag
    • eit samfunn med kort avstand mellom høg og låg
  • høg og mørk
    1. høgvaksen og mørkhåra
      • ein høg og mørk kjekkas
    2. sjølvsikker og pågåande
      • det er lett å vere høg og mørk når ein sit i opposisjon
  • høg på pæra
    overlegen, sjølvsikker
  • høgare makter
    guddomlege, overjordiske makter
  • høgare utdanning
    utdanning utover vidaregåande skule
  • høge skuldrer
    det å vere overspent og stressa
    • begge laga spelar med høge skuldrer;
    • det gjeld og roa seg ned og ikkje ha høge skuldrer
  • høgt og lågt
    overalt
    • ho leita høgt og lågt etter boka
  • høgt oppe og langt nede
    med skiftande sinnsstemning
  • høgt på strå
    med høg sosial stilling
  • høgt spel
    spel med stor innsats;
    dristig spel
  • høgt under taket
    1. med stor avstand frå golv til tak
      • det er høgt under taket i matsalen
    2. prega av toleranse
      • i dette miljøet er det høgt under taket
  • i høg grad
    på alle måtar
    • gjendikting er dikting i høg grad
  • ikkje vere høg i hatten
    kjenne seg underlegen, vere redd
  • på høg tid
    i siste liten;
    på tide
  • setje noko/nokon høgt
    setje pris på noko eller nokon;
    verdsetje
    • dette er verdiar som han set svært høgt;
    • ho sette mor og far høgt
  • setje seg på sin høge hest
    te seg på ein overlegen, hoven måte

vikeplikt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

plikt til å vike (1, 4) for andre trafikantar
Døme
  • ha vikeplikt for trafikk frå høgre

vike 1

vika

verb

Opphav

norrønt víka, víkja

Tyding og bruk

  1. dra seg bort frå;
    flytte seg til sides eller attende
    Døme
    • fienden vik attende;
    • vike av frå kursen;
    • blikket hennar veik til sides;
    • sjå på noko utan å vike med blikket
  2. fjerne seg til føremon for noko anna;
    Døme
    • vike plassen som leiar;
    • solskinet fekk vike for regn og ruskevêr;
    • eg lyt vike for å sleppe til andre;
    • andre omsyn måtte vike for kortsiktig avkastning;
    • den koselege gata måtte vike for store kontorbygg;
    • dagen måtte vike for natt
  3. ikkje handle eller vere i tråd med noko;
    unnlate å følgje opp eller ta tak i noko
    Døme
    • vike frå ansvaret sitt;
    • bli tvinga til å vike frå eigne prinsipp;
    • boka vik unna det verkelege spørsmålet
  4. ikkje kome i vegen for;
    stanse og vente på;
    jamfør vikeplikt
    Døme
    • ein må vike for ambulansen;
    • her må bilar vike for syklistar;
    • normalt skal ein vike for trafikk frå høgre;
    • motorbåtar skal vike for seilskuter
  5. gje etter for;
    bøye av
    Døme
    • vike for lova;
    • til slutt måtte ho vike av for presset;
    • eg vik ikkje ein millimeter

Faste uttrykk

  • på vikande front
    i ferd med å gje opp, gje etter eller liknande;
    på defensiven

styrbord 2

adjektiv

Tyding og bruk

som er på høgre side av eit fartøy sett frå akterenden;
motsett babord (2
Døme
  • på styrbord side
  • brukt som adverb:
    • dreie roret hardt styrbord

styrbord 1

substantiv ubøyeleg

Opphav

norrønt stjórnborði, opphavleg ‘skipsbord der styreåra er’

Tyding og bruk

høgre side på eit fartøy sett attanfrå;
motsett babord (1
Døme
  • svinge mot styrbord;
  • ha vinden inn frå styrbord;
  • styrbords vakt

z-tvinn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tvinn (1, 1) mot høgre i garn eller tråd;
til skilnad frå s-tvinn

ytterfløy

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

politisk fløy (3) ytst til høgre eller venstre
Døme
  • studere ideologien til venstre ytterfløy;
  • samle ytterfløyene i partiet