Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
87 treff
Nynorskordboka
87
oppslagsord
høgre
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
høgre
(
3
III)
Tyding og bruk
høgre hand eller fot
Døme
skrive med høgra
;
sparke med høgre
Artikkelside
høgre
2
II
substantiv
inkjekjønn
Opphav
etter
fransk
, opphavleg nemning på dei kongevenlege, som i den franske nasjonalforsamlinga i 1789 sat til høgre for presidenten
Tyding og bruk
(namn på) politisk parti, gruppe eller retning med eit konservativt idégrunnlag
;
jamfør
høgreside
(2)
Døme
røyste på Høgre
;
det svenske høgre
Artikkelside
høgre
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǿgri
, av
hǿgr
‘makeleg’
Tyding og bruk
som ligg på den sida
eller
i den leia som er motsett av hjartesida
;
motsett
venstre
(
3
III)
Døme
høgre hand
;
ta til høgre
;
sjå til høgre
;
på høgre sida av vegen
;
sitje på høgre side av nokon
;
garden ligg på høgre hand
;
ha vondt i høgre sida
;
skilje mellom høgre og venstre
som ligg i høgre halvdel av eit område eller eit synsfelt
Døme
køyre på høgre sida av vegen
;
huset til høgre
;
kua til høgre i biletet
;
høgre back
i
politikk
:
konservativ
Døme
høgre fløy av partiet
Faste uttrykk
gjere høgre om
vende seg mot høgre
vere nokons høgre hand
vere ein uunnverleg hjelpar eller medarbeidar for nokon
vere sjefen si høgre hand
Artikkelside
høg
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hár
,
av
mellomnorsk
høg
;
påverknad frå
austnordisk
Tyding og bruk
som strekkjer seg langt oppover (i vertikal retning)
;
som har stor
høgd
(1)
Døme
eit høgt hus
;
høge bølgjer
;
ho er ca. 1,70 m høg
;
han er høgare enn broren
;
verdas høgaste fjell
brukt som adverb
hoppe høgt i vêret
som er langt oppe, i stor vertikal avstand oppover (sett
eller
rekna frå eit visst nivå)
Døme
eit høgt punkt
brukt som
adverb
sveve høgt til vêrs
;
sola står høgt på himmelen
;
kor høgt ligg vatnet?
høgt oppe på veggen
;
stå høgt på prioriteringslista
som ligg langt oppe på ein tenkt eller eksisterande skala
;
som kan teljast eller nemnast med stort tal
Døme
høge prisar
;
nå ein høg alder
;
ha høg feber
;
stille høge krav
;
ha høg kvalitet
;
selje til høgaste pris
;
eit høgt tal
brukt som adverb
ein høgt utvikla teknikk
;
stå høgt hos nokon
;
elske nokon høgt
om lyd: som ligg langt oppe på toneskalaen
;
lys
(
2
II
, 4)
Døme
ein høg tone
om lyd: sterk, kraftig
Døme
høg musikk
;
lese med høg røyst
brukt som adverb
lese høgt
;
tal høgare!
med rang eller posisjon over andre
Døme
vere høg på det
;
ha høg rang
;
få eit høgt verv i ein organisasjon
;
ha høgare interesser
rusa av narkotisk stoff, særleg hallusinogen
Døme
vere høg på hasj
Faste uttrykk
gå nokon/noko ein høg gang
kunne måle seg med eller overgå noko eller nokon
dei gjekk sine forgjengarar ein høg gang
;
skipet gjekk verdas flottaste cruiseskip ein høg gang
ha høge tankar om noko/nokon
tru godt om og ha store forventingar til noko eller nokon
eg har ikkje så høge tankar om meg sjølv
;
dei har høge tankar om finanssektoren
høg og låg
folk frå forskjellige sosiale lag
eit samfunn med kort avstand mellom høg og låg
høg og mørk
høgvaksen og mørkhåra
ein høg og mørk kjekkas
sjølvsikker og pågåande
det er lett å vere høg og mørk når ein sit i opposisjon
høg på pæra
overlegen, sjølvsikker
høgare makter
guddomlege, overjordiske makter
høgare utdanning
utdanning utover vidaregåande skule
høge skuldrer
det å vere overspent og stressa
begge laga spelar med høge skuldrer
;
det gjeld og roa seg ned og ikkje ha høge skuldrer
høgt og lågt
overalt
ho leita høgt og lågt etter boka
høgt oppe og langt nede
med skiftande sinnsstemning
høgt på strå
med høg sosial stilling
høgt spel
spel med stor innsats
;
dristig spel
høgt under taket
med stor avstand frå golv til tak
det er høgt under taket i matsalen
prega av toleranse
i dette miljøet er det høgt under taket
i høg grad
på alle måtar
gjendikting er dikting i høg grad
ikkje vere høg i hatten
kjenne seg underlegen, vere redd
på høg tid
i siste liten
;
på tide
setje noko/nokon høgt
setje pris på noko eller nokon
;
verdsetje
dette er verdiar som han set svært høgt
;
ho sette mor og far høgt
setje seg på sin høge hest
te seg på ein overlegen, hoven måte
Artikkelside
tendens
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
tendance
;
jamfør
tendere
Tyding og bruk
retning som noko eller nokon hallar
eller
strevar mot
;
tildriv
Døme
han har ein tendens til å stamme
;
bilen har ein tendens til å dra mot høgre
;
ho syner opprørske tendensar
tilløp til eller teikn på utvikling i ei viss retning
Døme
arbeidsløysa har ein synkande tendens
;
sjå tendensar på at utviklinga snur
;
statistikken syner ingen klar tendens
føremål som fargar eit kunstnarleg verk
eller
ei vitskapleg framstilling
Døme
boka har ein moraliserande tendens
;
avisa har ein konservativ tendens
Artikkelside
ein tanke
Tyding og bruk
lite grann
;
ein smule
;
Sjå:
tanke
Døme
ein tanke sukker i teen
;
flytte bordet ein tanke lenger til høgre
Artikkelside
tanke
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
danke
;
samanheng
med
takk
(
1
I)
og
tykkje
Tyding og bruk
det å tenkje på noko
;
tankeverksemd
Døme
vere klar i tanken
;
kome i djupe tankar
;
ha noko i tankane
;
tankane gjekk i alle retningar
det ein tenkjer
;
førestilling i medvitet
Døme
berre ha éin tanke i hovudet
;
ein edel tanke
;
eg kan ikkje halde ut den tanken
;
tanken slo ned i han
;
leike med tanken
måte å tenkje om noko på
;
syn
(8)
,
oppfatning
(2)
,
formeining
Døme
tenkje gamle tankar
;
tanken har slått meg
;
kven har sett dei på den tanken?
ha høge tankar om seg sjølv
evne til tenking
;
forstand
,
intelligens
,
vit
Døme
den menneskelege tanken
;
late tanken vere fri
;
ein tankens mann
plan
(
1
I)
,
meining
,
avgjerd
,
føremål
Døme
jau, det er tanken
;
det var tanken å kome
;
tanken bak vedtaket
medfølande
tanke
(
1
I
, 3)
;
omsorg
,
omsyn
,
omtanke
(2)
Døme
ho har slik tanke for dei sjuke
;
sende ein tanke til dei fattige
lita mengd av noko
;
smak
(3)
Døme
ein tanke sukker i teen
;
flytte bordet ein tanke lenger til høgre
Faste uttrykk
ein tanke
lite grann
;
ein smule
ein tanke sukker i teen
;
flytte bordet ein tanke lenger til høgre
falle i tankar
vere åndsfråverande
få ut av tankane
slutte å tenkje på
ho fekk ikkje hendinga ut av tankane
med tanke på
av eller med omsyn til
;
når det gjeld
Artikkelside
skråskrift
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
skrå
(
3
III)
Tyding og bruk
skrift
(
1
I
, 1)
som hallar til høgre
Artikkelside
rechts
adjektiv
Vis bøying
Uttale
rekjts
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
høgre, høgrehands
;
motsett
links
(1)
Døme
ei skrue med rechts gjenge
brukt som adverb: mot høgre eller med høgre hand
Døme
gå rechts
Faste uttrykk
skyte rechts
støtte våpen mot høgre skulder og fyre av med høgre hand
Artikkelside
uheilag
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
ikkje heilag
;
vanheilag
Faste uttrykk
uheilag allianse
(kynisk) allianse mellom partar med mål som synest uforliklege, og som utanforståande tek avstand frå
ein uheilag allianse mellom Høgre og SV sikra ordføraren
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 9
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100