Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
113 treff

Nynorskordboka 113 oppslagsord

gruppere

gruppera

verb

Tyding og bruk

dele i grupper;
ordne, samle, kategorisere
Døme
  • gruppere husstandar etter inntekt;
  • argumenta kan grupperast i to hovudtypar

Faste uttrykk

  • gruppere seg
    samle eller dele seg i grupper
    • gjestene grupperte seg ymse stader i salen;
    • forslaget grupperer seg i tre hovudområde
Artikkelside

gruppe

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk, frå fransk; av italiensk ‘foreining’

Tyding og bruk

  1. samling av personar, ting eller fenomen som har noko til felles, og som dermed utgjer ein samla del av ein større heilskap;
    pulje, avdeling, flokk, tropp, kategori
    Døme
    • læraren deler elevane inn i grupper på fire;
    • ei gruppe forretningsfolk frå utlandet;
    • militante grupper har teke makta;
    • ulike sosiale grupper
  2. lita samling av musikarar som spelar saman;
Artikkelside

segmentering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å dele i mindre delar eller grupper;
    jamfør segment (1)
  2. i språkvitskap: deling av lydar i mindre delar eller fonar;
    lydutvikling i eit ord slik at det lagar seg eit nytt fonem
    Døme
    • 'adle' av norrønt 'allir' i sørvestlandske målføre er ei segmentering
Artikkelside

turdans

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør tur (1, 4)

Tyding og bruk

dans (for par eller grupper) som er oppbygd av ulike turar (1
Artikkelside

myndiggjere

myndiggjera

verb
kløyvd infinitiv: myndiggjera

Tyding og bruk

gje makt og moglegheit for medråderett
Døme
  • dei inkluderer og myndiggjer marginaliserte grupper
  • brukt som adjektiv:
    • myndiggjorde elevar
Artikkelside

vanskelegstilt

adjektiv

Tyding og bruk

som har det økonomisk eller sosialt vanskeleg;
som sit trongt i det
Døme
  • vanskelegstilte grupper
  • brukt som substantiv:
    • vanskelegstilte må få meir hjelp
Artikkelside

slang 2

substantiv hankjønn

Uttale

slang, slæng

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

ord og uttrykksmåte som avvik frå normalspråket og ikkje er knytt til dialekt, og som ofte har opphav i ulike grupper, til dømes blant ungdom;
jamfør sjargong
Døme
  • slang kan vere både støytande og fantasifull;
  • ord som ‘kis’ og ‘hundrings’ er døme på slang
Artikkelside

dele 2

dela

verb

Opphav

norrønt deila(st); opphavleg frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. stykkje opp ein heilskap i mindre einingar;
    kløyve, skilje
    Døme
    • dele noko på tvers;
    • kokken delte først potetene i små biter;
    • elva deler landskapet i to
    • brukt som adjektiv:
      • det er delte meiningar om kva som er best;
      • mange foreldre har delt omsorg
  2. Døme
    • gonge og dele;
    • 12 delt på 3 er 4
  3. skifte (2, 5), fordele;
    Døme
    • fiskarane delte fangsten mellom seg;
    • arbeidet er delt på fleire byggjefirma
  4. ha felles eigarskap over;
    ha saman
    Døme
    • dele hybel;
    • dele æra;
    • eg deler ikkje meininga di
  5. informere, fortelje, kunngjere;
    gje andre innsikt i
    Døme
    • venninnene delte alt med kvarandre;
    • dele innlegg på sosiale medium;
    • dele meiningane sine;
    • han delte erfaringane sine med gruppa

Faste uttrykk

  • dele inn
    samle i ulike grupper eller inndelingar;
    gruppere, avgrense (2)
    • boka er delt inn i femten kapittel
  • dele seg
    splitte seg i fleire delar eller komponentar;
    samle seg i to eller fleire grupperingar
    • retten delte seg i saka
  • dele syn
    vere samd
    • eg deler syn med partiet i mange saker
  • dele ut
    gje (1), overrekkje;
    fordele
    • dele ut ein pris;
    • dei delte ut gratis vaflar på arrangementet
Artikkelside

turnusteneste, turnustenest

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

obligatorisk teneste for å kunne bli autorisert for visse grupper helsepersonell
Artikkelside

totemisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

samfunnssystem kjenneteikna ved at samfunnet blir oppdelt i ymse grupper, kvar med sitt totem
Artikkelside