Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 28 oppslagsord

grammatisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld grammatikk
Døme
  • grammatiske problem

tredje person

Tyding og bruk

grammatisk trekk som viser at ei utsegn gjeld den, det eller dei det blir snakka om;
Sjå: person
Døme
  • det personlege pronomenet i tredje person fleirtal er ‘dei’;
  • ‘han’, ‘ho’ og ‘det’ er 3. person eintal

andre person

Tyding og bruk

grammatisk trekk som viser at ei utsegn gjeld den eller dei det blir snakka til;
Sjå: person
Døme
  • det personlege pronomenet i andre person fleirtal er ‘de’ eller ‘dokker’;
  • ‘du’ er 2. person eintal

første person

Tyding og bruk

grammatisk trekk som viser at ei utsegn gjeld den eller dei som snakkar;
Sjå: person
Døme
  • det personlege pronomenet i første person eintal er ‘eg’;
  • ‘vi’ er 1. person fleirtal

personleg pronomen

Tyding og bruk

pronomen brukt for å vise til ein grammatisk person (4);
Døme
  • ‘han’ og ‘deg’ er døme på personlege pronomen

disjunktiv konjunksjon

Tyding og bruk

konjunksjon (1) som grammatisk bind saman to jamstilte ledd, men logisk stengjer ute det eine;
Døme
  • ‘eller’ er ein disjunktiv konjunksjon

inkjekjønn

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter latin genus neutrum

Tyding og bruk

grammatisk kategori som ein deler substantiv inn i, og som adjektiv, pronomen og determinativ kan bøyast i;
til skilnad frå hankjønn (2) og hokjønn (2)
Døme
  • ‘hus’ og ‘eple’ er inkjekjønn

hokjønn

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin genus femininum; av ho (2

Tyding og bruk

  1. biologisk kjønn med forplantingsorgan som blir befrukta;
    til skilnad frå hankjønn (1)
    Døme
    • vere av hokjønn;
    • ein katt av hokjønn
  2. grammatisk kategori som ein deler substantiv inn i, og som adjektiv, pronomen og determinativ kan bøyast i;
    til skilnad frå hankjønn (2) og inkjekjønn
    Døme
    • ord av hokjønn;
    • ‘bygd’ og ‘gate’ er hokjønn

hankjønn

substantiv inkjekjønn

Opphav

av han i tyding 2 etter latin genus masculinum

Tyding og bruk

  1. biologisk kjønn med forplantingsorgan som befruktar;
    til skilnad frå hokjønn (1)
    Døme
    • vere av hankjønn;
    • ei rotte av hankjønn
  2. grammatisk kategori som ein deler substantiv inn i, og som adjektiv, pronomen og determinativ kan bøyast i;
    til skilnad frå hokjønn (2) og inkjekjønn
    Døme
    • ord av hankjønn;
    • orda ‘veg’ og ‘kommode’ er hankjønn

disjunktiv

adjektiv

Opphav

av latin disjungere ‘spenne frå, løyse, skilje’

Tyding og bruk

som fører med seg åtskiljing eller motsetning;
som ikkje lèt seg sameine

Faste uttrykk

  • disjunktiv konjunksjon
    konjunksjon (1) som grammatisk bind saman to jamstilte ledd, men logisk stengjer ute det eine
    • ‘eller’ er ein disjunktiv konjunksjon