Avansert søk

104 treff

Nynorskordboka 104 oppslagsord

glatt

adjektiv

Opphav

frå tysk; same opphav som glad (2

Tyding og bruk

  1. jamn i overflata;
    utan klumpar;
    slett, plan
    Døme
    • glatt hud;
    • han har svart, glatt hår;
    • elt inn mjøl til du får ein glatt og jamn deig
  2. med låg friksjon;
    utan feste;
    Døme
    • glatt som is;
    • det er fare for glatte vegar;
    • køyre på glatt føre;
    • ho sklei ned den våte og glatte fjellsida
  3. brukt som adverb: utan vanskar, lett
    Døme
    • operasjonen gjekk glatt;
    • eg betaler glatt litt ekstra for den gode kvaliteten
  4. vanskeleg å få tak på;
    falskt venleg;
    Døme
    • ein glatt politikar;
    • ha ei glatt tunge
  5. profesjonell, men upersonleg
    Døme
    • glatt stil;
    • ei glatt framføring

Faste uttrykk

  • det glatte lag
    sterk kritikk;
    utskjelling
    • journalistane fekk det glatte lag etter publiseringa av saka;
    • eg vart sint og gav han det glatte lag
  • glatt muskulatur
    muskulatur i innvolane som blir regulert av det autonome nervesystemet;
    til skilnad frå tverrstripete muskulatur

glatte 2

glatta

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • tøyet vil glatte seg med bruk;
    • glatte ut skrukkane i duken

Faste uttrykk

  • glatte over
    1. gjere glatt;
      jamne ut
      • glatte over blusen med strykejernet
    2. gjere strid, usemje, motsetnader, skilnader eller liknande mindre;
      mildne, bagatellisere
      • det er betre å løyse problem enn å berre glatte over dei;
      • dei greidde til slutt å glatte over den gamle striden og samarbeide

glette 4

gletta

verb

Opphav

samanheng med glatt

Tyding og bruk

gli (og miste balansen);
Døme
  • glette på isen;
  • såpa glatt or handa

fin

adjektiv

Opphav

seint norrønt fínn ‘blank, glatt’; opphavleg av latin finis med tyding ‘avslutta, fullført’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fin mat;
    • fin ordning;
    • fine opplevingar;
    • fine forhold;
    • ha det fint;
    • fint vêr;
    • det er fint å kjenne seg trygg;
    • fine ord og gode intensjonar;
    • eg er i finare form no
    • brukt som adverb
      • greie seg fint
  2. som det er lett å like;
    behageleg, pen
    Døme
    • fin jente;
    • fine fargar;
    • fint utsyn;
    • ein fin dag;
    • ta på seg dei finaste kleda sine
  3. Døme
    • vere av fin familie
    • brukt som substantiv
      • skal du mengje deg med dei fine?
    • brukt som adverb
      • snakke fint
  4. Døme
    • eit tvers igjennom fint menneske;
    • ha eit fint sinn
  5. varsam, taktfull
    Døme
    • på ein fin måte
    • brukt som adverb
      • fare fint med sølvtøyet
  6. brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
    Døme
    • det var ei fin historie;
    • du er meg ein fin fyr!
  7. tynn, spe
    Døme
    • fin tråd;
    • fin røyst
  8. glatt, mjuk
    Døme
    • fin silke
  9. småkorna, findelt
    Døme
    • fin sand;
    • fint regn;
    • fint mjøl
    • brukt som adverb
      • hakke noko fint
  10. kjensleg, nøyaktig
    Døme
    • ha fin høyrsel;
    • fine nyansar;
    • det er fint handarbeid å lage sylgjer
    • brukt som adverb
      • fint gradert
  11. Døme
    • fint gull
  12. brukt som forsterkande adverb: heilt, pent
    Døme
    • ho blir fint nøydd til å kome heim

Faste uttrykk

  • fin i farten
    rusa
    • han er alt temmeleg fin i farten
  • fin på det
  • fint lite
    svært lite
  • sitje fint i det
    vere ille ute

bøk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bók; same opphav som bok (1

Tyding og bruk

  1. tre med glatt, grå bork og ellipseforma blad i bøkefamilien;
    Fagus
    Døme
    • opp mot huset var det planta ein allé av eik og bøk
  2. ved eller emne av bøk (1)
    Døme
    • ein stol av bøk

kork

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og spansk; frå latin cortex ‘bork’

Tyding og bruk

  1. ytre del av bork på tre
  2. glatt, mjuk bork hos visse søreuropeiske eikeslag, bruk til å lage mellom anna kork (3), tavle (2) og golvbelegg;
    jamfør korkbelte og korktavle
  3. kapsel eller propp til å tette (flaske)opningar med
    Døme
    • setje i korken på flaska;
    • skru på att korken
  4. opphoping som sperrar eller hindrar jamn gjennomfart, særleg i trafikken;
    som etterledd i ord som trafikkork
    Døme
    • ulykka laga kork i trafikken;
    • det var full kork ved utgangsdøra

Faste uttrykk

  • lukte på korken
    smake alkohol

whippet

substantiv hankjønn

Uttale

vipˊpit

Opphav

frå engelsk, diminutiv av whip ‘pisk’

Tyding og bruk

liten engelsk mynde med stutt og glatt hårlag

tenkjeleg, tenkeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som kan tenkjast
    Døme
    • på alle tenkjelege måtar;
    • leite på alle tenkjelege stader;
    • uvêret kom på det verst tenkjelege tidspunktet
  2. som kan skje eller vere tilfelle;
    Døme
    • glatt føre er ei tenkjeleg årsak til ulykka;
    • ho finn inga tenkjeleg forklaring

subbete

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • subbete kollegaer
  2. Døme
    • subbete føre;
    • vegen var subbete og glatt

slettbygd

adjektiv

Tyding og bruk

om båt: med borda i båtsida liggjande kant i kant så dei lagar ei glatt flate;