Avansert søk

101 treff

Nynorskordboka 101 oppslagsord

glatt

adjektiv

Opphav

frå tysk; same opphav som glad (2

Tyding og bruk

  1. jamn i overflata;
    utan klumpar;
    slett, plan
    Døme
    • glatt hud;
    • han har svart, glatt hår;
    • elt inn mjøl til du får ein glatt og jamn deig
  2. med låg friksjon;
    utan feste;
    Døme
    • glatt som is;
    • det er fare for glatte vegar;
    • køyre på glatt føre;
    • ho sklei ned den våte og glatte fjellsida
  3. brukt som adverb: utan vanskar, lett
    Døme
    • operasjonen gjekk glatt;
    • eg betaler glatt litt ekstra for den gode kvaliteten
  4. vanskeleg å få tak på;
    falskt venleg;
    Døme
    • ein glatt politikar;
    • ha ei glatt tunge
  5. profesjonell, men upersonleg
    Døme
    • glatt stil;
    • ei glatt framføring

Faste uttrykk

  • det glatte lag
    sterk kritikk;
    utskjelling
    • journalistane fekk det glatte lag etter publiseringa av saka;
    • eg vart sint og gav han det glatte lag
  • glatt muskulatur
    muskulatur i innvolane som blir regulert av det autonome nervesystemet;
    til skilnad frå tverrstripete muskulatur

glatte 2

glatta

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • tøyet vil glatte seg med bruk;
    • glatte ut skrukkane i duken

Faste uttrykk

  • glatte over
    • gjere glatt;
      jamne ut
      • glatte over blusen med strykejernet
    • gjere strid, usemje, motsetnader, skilnader eller liknande mindre;
      mildne, bagatellisere
      • det er betre å løyse problem enn å berre glatte over dei;
      • dei greidde til slutt å glatte over den gamle striden og samarbeide

glette 4

gletta

verb

Opphav

samanheng med glatt

Tyding og bruk

gli (og miste balansen);
Døme
  • glette på isen;
  • såpa glatt or handa

barnerumpe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rumpe (1) til barn

Faste uttrykk

  • glatt som ei barnerumpe
    utan rynker eller furer

kjennast

verb

Tyding og bruk

  1. sanse eller oppleve (på ein viss måte);
    Døme
    • stoffet kjennest glatt;
    • det kjennest urettvist;
    • kjennast hardt;
    • kjennast vondt;
    • dette kjendest, tenkjer eg
  2. kjenne kvarandre (att)
    Døme
    • dei møttest og kjendest

Faste uttrykk

  • kjennast ved
    • vedgå at ein kjenner eller er fortruleg med
      • hennar eigne ville ikkje kjennast ved henne
    • stå inne for, sanne (2);
      vedgå, tilstå
      • ei haldning mange nektar å kjennast ved

tverrstripete

adjektiv

Tyding og bruk

som har (eller lagar) striper på tvers
Døme
  • tverrstripete trøye

Faste uttrykk

  • tverrstripete muskulatur
    muskulatur med tydelege fibrar;
    til skilnad frå glatt muskulatur

spegel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt spegill, gjennom lågtysk; frå latin speculum

Tyding og bruk

  1. blank plate av metall eller glas (med belegg på baksida) som reflekterer lysstrålar og dermed gjev bilete
    Døme
    • sjå seg i spegelen
  2. blank, glatt overflate
  3. avgrensa overflate

Faste uttrykk

  • riset bak spegelen
    trugsmål som ein har i bakhanda

slett 3

adjektiv

Opphav

norrønt sléttr; i tyding 3 tysk schlecht

Tyding og bruk

  1. Døme
    • slette marker og åkrar;
    • slett som eit stovegolv
    • glatt, hål
      • skaftet var rundt og slett;
      • klatre i slette bergveggen
  2. Døme
    • rett og slett
  3. Døme
    • ei slett framsyning;
    • ha ein slett moral

skri, skride

skrida

verb

Opphav

norrønt skríða

Tyding og bruk

  1. gå eller flytte seg jamt frametter og med vyrdnad
    Døme
    • brureparet skrei framover kyrkjegolvet;
    • tida skrir
  2. flytte seg seg nærmast friksjonslaust på eit underlag;
    Døme
    • stolen ho stod på, skrei unna;
    • jordbotnen skrir ut
  3. gli på snø, is eller eit anna glatt underlag;
    Døme
    • skri på ski;
    • skri nedetter rekkverket

Faste uttrykk

  • skri fram
    ha framgang eller utvikle seg
    • arbeidet skrei fram;
    • etterforskinga skrei fram
  • skri til verket
    ta til med noko;
    byrje
    • dei skreid til verket med sag, kniv og navar

nervesystem

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

nett av nerveceller i ein kropp som syter for samband med omverda og samarbeid mellom dei ulike organa i kroppen

Faste uttrykk

  • det autonome nervesystemet
    den delen av nervesystemet som held oppe funksjonen i kjertlar, hjartet og organ med glatt muskulatur, og som fungerer uavhengig av medvitet
  • det perifere nervesystemet
    nervane som går frå hjerne og ryggmerg og ut til alle delar av kroppen