Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

verb

kløyvd infinitiv: glana

samanheng med gli, glans og glåme; opphavleg ‘lyse, skine’

glo (2, 1), stire, kike (1
Døme
- glane på noko;
- stå og glane
glipe, glimte (særleg mellom skyer eller i synsranda)
Døme
- det glaner på himmelen

substantiv hankjønn

person som glaner;

tilskodar (særleg i bryllaup)