Avansert søk

Nynorskordboka 7 oppslagsord

gjenta, gjentake

gjentaka

verb

Tyding og bruk

seie eller gjere på nytt;

ta opp att;

Døme

dette må ikkje gjenta seg;
han gjentok spørsmålet

brukt som adjektiv
- dette har skjedd gjentekne gonger

Faste uttrykk

gjenta seg sjølv
seie det same fleire gonger
du gjentek deg sjølv til det keisame

gjenta seg sjølv

Tyding og bruk

seie det same fleire gonger;

Sjå: gjenta

Døme

du gjentek deg sjølv til det keisame

gjentaking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å gjenta;
repetere
Døme
- gjentaking er god pedagogikk
gjentatt handling eller ytring;
repetisjon
Døme
- stadige gjentakingar er trøyttande;
- talen var full av gjentakingar

gnåle

gnåla

verb

Opphav

samanheng med gnu (

Tyding og bruk

syte (2, mase (2)
Døme
- gnåle om kor dyr maten er
gjenta det same om att og om att
Døme
- gnåle på det same;
- gnåle på ein song

repetere

repetera

verb

Opphav

frå latin, opphavleg ‘hente att’

Tyding og bruk

gjere på nytt;
ta opp att;
gjenta
Døme
- repetere det som er sagt;
- ho repeterer suksessen
- brukt som adjektiv:
  bli sett til repeterande arbeidsoppgåver
gå gjennom stoff på nytt
Døme
- repetere pensum;
- få repetert stoffet

tvita, tvitake

tvitaka

verb

Opphav

norrønt tvítaka

Tyding og bruk

ta (noko) to gonger;

ta opp att, gjenta

Døme

tvita spørsmålet

replikere

replikera

verb

Opphav

jamfør replikasjon

Tyding og bruk

gjenta, reprodusere;

skape på nytt

Døme

ingen kunne replikere resultata deira