Nynorskordboka
repetere
repetera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å repeteraå repetere | repeterer | repeterte | har repetert | repeter! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
repetert + substantiv | repetert + substantiv | den/det repeterte + substantiv | repeterte + substantiv | repeterande |
Opphav
frå latin, opphavleg ‘hente att’Tyding og bruk
- gjere på nytt;ta opp att;gjenta
Døme
- repetere det som er sagt;
- ho repeterer suksessen
- brukt som adjektiv:
- bli sett til repeterande arbeidsoppgåver
- gå gjennom stoff på nytt
Døme
- repetere pensum;
- få repetert stoffet