Avansert søk

119 treff

Nynorskordboka 119 oppslagsord

gjenstand

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Gegenstand, opphavleg ‘det som står like overfor’; av latin objectum

Tyding og bruk

  1. fysisk ting;
    objekt
    Døme
    • gjenstanden vart ikkje identifisert;
    • ein flytande gjenstand
  2. Døme
    • saka var gjenstand for oppheita debatt;
    • bli gjenstand for latter

vekt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vekt; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. kraft som ein lekam verkar på eit underlag med;
    Døme
    • gå opp i vekt;
    • selje fisk etter vekt;
    • bere vekta av noko;
    • leggje vekta si på senga;
    • fordele vekta på båe sider av båten;
    • flytte vekta over på det andre beinet
  2. i overført tyding: kjenslemessig byrd;
    Døme
    • slite under vekta av ansvaret;
    • kjenne vekta av eit langt liv
  3. Døme
    • bruke titalssystemet i mål og vekt
  4. så mykje av ei vare som ein veg i éin gong
    Døme
    • ei vekt smør
  5. reiskap eller instrument til å vege (2, 1) med
    Døme
    • leggje noko på vekta;
    • bruke ei vekt for å få rett mengd mjøl
  6. gjenstand med ei viss vekt, brukt til å trene kroppsstyrke med
    Døme
    • trene med vekter;
    • lyfte vekter
  7. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Vekta (mellom 24. september og 23. oktober)
    Døme
    • han er vekt
  8. i idrett: vektklasse i visse idrettar, særleg kampidrettar

Faste uttrykk

  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • leggje vekt på
    la (noko) telje sterkt;
    gje stor viktigheit
    • ho legg vekt på erfaring;
    • ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar;
    • partiet legg vekt på økonomisk likskap

vald 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som vald (2

Tyding og bruk

  1. brutal bruk av fysisk makt;
    maktmisbruk
    Døme
    • ty til vald;
    • han vart utsett for grov vald;
    • ho har opplevd både fysisk og psykisk vald frå partnaren;
    • skulen arbeider med å redusere mobbing og bruk av vald;
    • stogge valden mot kvinner og barn
  2. bruk av brutal dominans, myndigheit eller makt (1);
    påføring av psykisk eller immateriell skade
    Døme
    • bli utsett for langvarig psykisk vald;
    • prosjektet er vald mot rettane våre;
    • øve vald mot demokratiet

Faste uttrykk

  • blind vald
    umotivert vald der valdsutøvaren og offeret vanlegvis ikkje kjenner kvarandre frå før
  • stump vald
    vald utført ved slag, spark eller liknande eller ved bruk av butt (3 gjenstand
  • ta med vald
    valdta

bruksgjenstand

substantiv hankjønn

Opphav

av bruk (1

Tyding og bruk

gjenstand til bruk i dagleglivet;

vere på val

Tyding og bruk

Sjå: val
  1. vere ved enda valperiode, slik at ein må vinne eit nytt val for å halde fram i vervet
    Døme
    • mange av veteranane i partiet er på val i år
  2. om verv eller stilling: vere gjenstand for val
    Døme
    • alle posisjonane i styret er på val kvart år

val 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt val

Tyding og bruk

  1. det å velje (1);
    det å ta noko heller enn noko anna;
    høve til å velje
    Døme
    • dei gjorde eit klokt val;
    • det var eit lett val;
    • det er på tide å ta eit val;
    • valet fall på meg;
    • han flytta etter eige val;
    • vi har ikkje noko val
  2. røysting for å peike ut personar til verv, stillingar eller liknande
    Døme
    • det blir val av nytt styre;
    • eg stiller til val;
    • den tidlegare leiaren tapte valet;
    • partiet gjorde eit godt val

Faste uttrykk

  • ta imot val
    la seg velje
  • vere på val
    1. vere ved enda valperiode, slik at ein må vinne eit nytt val for å halde fram i vervet
      • mange av veteranane i partiet er på val i år
    2. om verv eller stilling: vere gjenstand for val
      • alle posisjonane i styret er på val kvart år

vikle ut

Tyding og bruk

ta ein gjenstand eller liknande ut av noko som ligg omkring han, eller som han er filtra saman med;
Sjå: vikle
Døme
  • eg prøver å vikle sjokoladen ut av papiret;
  • vikle krabbane ut av garnet

vikle 1

vikla

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. surre ein tråd eller eit tøystykke rundt noko (eller av noko);
    Døme
    • vikle tråden på snella;
    • ho vikla på seg eit skjerf;
    • legen viklar ein bandasje rundt såret;
    • tauet er vikla rundt eit tre
  2. feste ved at noko blir filtra eller fletta saman
    Døme
    • trådane vikla seg saman;
    • ho viklar fingrane inn i håret;
    • vikle beina rundt nokon;
    • dei vikla hendene inn i kvarandre
  3. pakke inn eller ut noko
    Døme
    • vikle nokon inn i eit teppe

Faste uttrykk

  • vikle seg inn i
    1. setje seg fast i
      • dyret hadde vikla seg inn i eit tau
    2. hamne i ein situasjon det er vrient å kome seg ut av
      • vikle seg inn i ein konflikt;
      • han vikla seg inn i ei sjølvmotseiing
  • vikle seg ut av
    1. kome seg ut av noko ein sit fast i
      • ho vikla seg ut av grepet hans
    2. kome seg ut av ei knipe
      • det spørst om dei klarer å vikle seg ut av problema sine
  • vikle ut
    ta ein gjenstand eller liknande ut av noko som ligg omkring han, eller som han er filtra saman med
    • eg prøver å vikle sjokoladen ut av papiret;
    • vikle krabbane ut av garnet

vektstong

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i fysikk: avlang gjenstand som svingar om eit fast punkt, og som kan påverkast av krefter;
  2. stong (1) til å hengje vekter på, brukt til å trene kroppsstyrkje med

vektlaus

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje er gjenstand for tyngdekraft;
Døme
  • i vektlaus tilstand i verdsrommet;
  • i bassenget kjende ho seg vektlaus