Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
109 treff

Nynorskordboka 109 oppslagsord

gjenstand

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Gegenstand, opphavleg ‘det som står like overfor’; av latin objectum

Tyding og bruk

  1. fysisk ting;
    objekt
    Døme
    • gjenstanden vart ikkje identifisert;
    • ein flytande gjenstand
  2. Døme
    • saka var gjenstand for oppheita debatt;
    • bli gjenstand for latter
Artikkelside

under 2

preposisjon

Opphav

norrønt undir, opphavleg komparativ av norrønt und ‘under’

Tyding og bruk

  1. på undersida av;
    Døme
    • dei bur to etasjar under meg;
    • liggje under senga;
    • krype under bordet;
    • køyre under brua;
    • liggje under dyna;
    • nå opp under taket;
    • symje under vatn;
    • ha fast grunn under føtene
  2. med lågare tal eller verdi enn;
    mindre eller færre enn;
    motsett over (1)
    Døme
    • temperatur under null;
    • 20 m under vassflata;
    • ho er under 20 år;
    • selje noko under innkjøpspris
  3. på baksida eller innsida av
    Døme
    • ha lort under neglene;
    • stikke noko under kleda;
    • halde ei mappe under armen;
    • ha på ei tynn trøye under jakka
  4. ved (nedre) kanten av
    Døme
    • bu under fjellet;
    • sitje under treet
  5. innanfor tidsrommet av;
    samstundes med, i løpet av
    Døme
    • leve under krigen;
    • skaden skjedde under flyttinga;
    • halde seg taus under middagen
  6. som høyrer til;
    styrt av, underordna (2)
    Døme
    • stå under kommandoen hennar;
    • ha mykje folk under seg;
    • Noreg under kong Sverre;
    • segle under norsk flagg;
    • dette sorterer under eit anna departement
  7. utsett for;
    følgd av
    Døme
    • under tvil;
    • under alle omstende;
    • under visse vilkår;
    • arbeide under press;
    • leve under elendige tilhøve
  8. til gjenstand for;
    Døme
    • halde nokon under oppsikt;
    • lova er under revisjon;
    • kome under tilsyn av lege;
    • saka er under behandling
  9. kjend ved;
    knytt til
    Døme
    • gå under namnet Gulosten;
    • skrive under pseudonym

Faste uttrykk

  • gå under
    søkke; øydeleggjast
  • gå under jorda
    gøyme seg;
    gå i skjul
  • leggje under seg
    eigne til seg, ta makt over
  • liggje under
    liggje dårlegast an i tevling;
    liggje etter;
    motsett leie (3, 5)
    • liggje under med to mål til pause
  • seks fot under
    i grava
    • ho gjev seg ikkje før ho ligg seks fot under
Artikkelside

tinn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tin, uvisst opphav

Tyding og bruk

  1. sølvkvitt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 50;
    kjemisk symbol Sn
  2. gjenstand av tinn (1)
    Døme
    • få tinn i gåve
Artikkelside

ting 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som ting (2

Tyding og bruk

  1. omstende i tilværet eller naturen;
    Døme
    • eg må snakke med deg om ein ting;
    • mange ting kom i vegen;
    • visse ting tyder på det;
    • ho har lett for å gløyme ting;
    • sånne ting likar eg ikkje;
    • endringa er ein god ting for oss alle;
    • dei viktige tinga i livet
  2. noko som førekjem eller finn stad;
    Døme
    • utføre store ting;
    • dei venta seg mange ting av han;
    • oppleve fæle ting;
    • det gjekk føre seg merkelege ting;
    • gjere ting i lag;
    • drive med andre ting
  3. mindre stykke av fysisk masse;
    Døme
    • kjøpe inn ting ein treng;
    • pakke saman tinga sine;
    • ha huset fullt av ting;
    • ha vakre ting rundt seg
  4. kunnskap eller dugleik som høyrer med til eit arbeid eller fag
    Døme
    • ho kan sine ting;
    • lære nye ting;
    • han er god på mange ting
  5. i bunden form eintall: løysinga (1, poenget
    Døme
    • tingen med brokkoli er å dampe han i smør;
    • tingen er berre at han er litt sjenert

Faste uttrykk

  • ikkje den ting
    ikkje noko
    • det er ikkje den ting dei ikkje kan klare
  • ingen ting
    ikkje noko;
    ingenting (2
    • ho visste ingen ting
  • ting og tang
    ofte brukt om gjenstandar: eit og anna
    • finne fram ting og tang frå kjellaren;
    • butikken sel ting og tang til badet;
    • diskutere ting og tang under møtet
Artikkelside

teleskop-

prefiks

Tyding og bruk

førsteledd i ord som uttrykkjer at ein gjenstand er sett saman av fleire (røyr)delar som ein kan skuve inn i kvarandre;
Artikkelside

sølvtøy, sylvtøy

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør -tøy

Tyding og bruk

gjenstand av sølv, særleg bestikk (3, 2) og prydgjenstandar
Døme
  • pusse sølvtøyet til jul;
  • tjuvane fekk med seg både sølvtøyet og smykka
Artikkelside

sølv, sylv

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt silfr, sylfr

Tyding og bruk

  1. edelt og glinsande kvitt, metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 47;
    kjemisk symbol Ag
    Døme
    • reint sølv
  2. legering (2) av sølv (1) og anna metall nytta til å lage ulike gjenstandar
    Døme
    • ei mugge i sølv
  3. gjenstand i sølv (2)
    Døme
    • sølv er populært hos antikvitetshandlarane
  4. nest beste prestasjon
    Døme
    • ho fekk sølv i NM
  5. om eldre forhold: betalingsmiddel;
    rikdom, pengar
    Døme
    • han betalte tre lodd sølv
  6. farge som liknar sølv (1);
    kvitleg, glinsande farge
    Døme
    • ein sykkel i blått og sølv;
    • månen skein som sølv

Faste uttrykk

  • havets sølv
  • tale er sølv, men tagnad er gull
    det er ofte betre å teie enn å seie noko
Artikkelside

skjene 1

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk schene eller tysk Schiene

Tyding og bruk

  1. kvar av to lange, profilerte gjenstandar av metall som ligg parallelt og tener som køyrebane for tog og trikk
    Døme
    • leggje ned skjener til tog
  2. smal, avlang gjenstand av metall, plast eller liknande som noko kan gli eller køyre på
    Døme
    • skuffene glir på skjener
  3. langt, smalt stykke av fast materiale brukt til å halde ein skadd lekamsdel i ro
    Døme
    • ho har fått på ei skjene for å halde armen i ro

Faste uttrykk

  • gå på skjener
    gå som det skal;
    fungere
    • det er hektisk, men alt har gått på skjener så langt
Artikkelside

skive 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skífa

Tyding og bruk

  1. tynt, flatt stykke skore eller sagd av noko, ofte brukt om mat
    Døme
    • han skar skiver av osten;
    • skjær paprikaen i skiver
  2. Døme
    • han åt to skiver med brunost;
    • ho har alltid tre skiver i matpakka
  3. flat, oftast rund, gjenstand
    Døme
    • bordet var laga av ei enorm skive av granitt;
    • ei solcelle er ei tynn skive av silisium
  4. Døme
    • har du høyrt den nye skiva hans?

Faste uttrykk

  • kaste skive
    kaste små flate steinar bortover vatnet så dei hoppar på vassflata;
    skivje (1)
Artikkelside

seksualobjekt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

objekt eller gjenstand for den seksuelle lysten eller merksemda til ein annan person
Artikkelside