Avansert søk

124 treff

Nynorskordboka 124 oppslagsord

gjenstand

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Gegenstand, opphavleg ‘det som står like overfor’; av latin objectum

Tyding og bruk

  1. fysisk ting;
    objekt
    Døme
    • gjenstanden vart ikkje identifisert;
    • ein flytande gjenstand
  2. Døme
    • saka var gjenstand for oppheita debatt;
    • bli gjenstand for latter

tverrside

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kortaste side av hus, gjenstand eller liknande;

tilbakehaldsrett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i jus: rett til å halde tilbake ein gjenstand til eigaren har innfridd pliktene sine;

tilbehøyr

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk tobehore

Tyding og bruk

  1. noko som normalt høyrer til noko;
    utstyr eller gjenstand som blir brukt saman med noko
    Døme
    • da eg kjøpte mobilen, fekk eg med deksel og høyretelefonar som tilbehøyr
  2. mat som ein et saman med ein rett
    Døme
    • vi har ofte ertestuing som tilbehøyr til kjøtkakene

-tøy

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som tøy (2

Tyding og bruk

  1. etterledd i ord for reiskap eller gjenstand til særskild bruk;
  2. etterledd i ord for produkt av bær eller frukt;
    til dømes frysetøy og syltetøy
  3. etterledd i ord for noko ein er redd for eller ikkje liker;
    til dømes trolltøy og utøy (2

vedunder

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ved (2 og under (1

Tyding og bruk

  1. noko uvanleg fagert, fullkome, effektivt eller liknande;
    Døme
    • det er eit vedunder kor vakkert her er;
    • dei mange vedunder i naturen;
    • vêret var eit vedunder heile helga;
    • du store vedunder!
  2. eineståande og fantastisk person, gjenstand eller hending
    Døme
    • maskinen er eit teknisk vedunder;
    • eit vedunder av ein film;
    • han er eit reint vedunder på fiolin

vekt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vekt; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. kraft som ein lekam verkar på eit underlag med;
    Døme
    • gå opp i vekt;
    • selje fisk etter vekt;
    • bere vekta av noko;
    • leggje vekta si på senga;
    • fordele vekta på båe sider av båten;
    • flytte vekta over på det andre beinet
  2. i overført tyding: kjenslemessig byrd;
    Døme
    • slite under vekta av ansvaret;
    • kjenne vekta av eit langt liv
  3. Døme
    • bruke titalssystemet i mål og vekt
  4. så mykje av ei vare som ein veg i éin gong
    Døme
    • ei vekt smør
  5. reiskap eller instrument til å vege (2, 1) med
    Døme
    • leggje noko på vekta;
    • bruke ei vekt for å få rett mengd mjøl
  6. gjenstand med ei viss vekt, brukt til å trene kroppsstyrke med
    Døme
    • trene med vekter;
    • lyfte vekter
  7. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Vekta (mellom 24. september og 23. oktober)
    Døme
    • han er vekt
  8. i idrett: vektklasse i visse idrettar, særleg kampidrettar

Faste uttrykk

  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • leggje vekt på
    la (noko) telje sterkt;
    gje stor viktigheit
    • ho legg vekt på erfaring;
    • ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar;
    • partiet legg vekt på økonomisk likskap

vald 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som vald (2

Tyding og bruk

  1. brutal bruk av fysisk makt;
    maktmisbruk
    Døme
    • ty til vald;
    • han vart utsett for grov vald;
    • ho har opplevd både fysisk og psykisk vald frå partnaren;
    • skulen arbeider med å redusere mobbing og bruk av vald;
    • stogge valden mot kvinner og barn
  2. bruk av brutal dominans, myndigheit eller makt (1);
    påføring av psykisk eller immateriell skade
    Døme
    • bli utsett for langvarig psykisk vald;
    • prosjektet er vald mot rettane våre;
    • øve vald mot demokratiet

Faste uttrykk

  • blind vald
    umotivert vald der valdsutøvaren og offeret vanlegvis ikkje kjenner kvarandre frå før
  • stump vald
    vald utført ved slag, spark eller liknande eller ved bruk av butt (3 gjenstand
  • ta med vald
    valdta

bruksgjenstand

substantiv hankjønn

Opphav

av bruk (1

Tyding og bruk

gjenstand til bruk i dagleglivet;

vere på val

Tyding og bruk

Sjå: val
  1. vere ved enda valperiode, slik at ein må vinne eit nytt val for å halde fram i vervet
    Døme
    • mange av veteranane i partiet er på val i år
  2. om verv eller stilling: vere gjenstand for val
    Døme
    • alle posisjonane i styret er på val kvart år