Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
62 treff
Nynorskordboka
62
oppslagsord
geografisk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjeld
geografi
Døme
geografisk lengd og breidd
;
geografisk nordpol
;
geografisk sørpol
Artikkelside
ting
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þing
Tyding og bruk
forsamling av folkevalde (som utøver lokalt sjølvstyre)
som etterledd i ord som
allting
folketing
fylkesting
sameting
kortord for Stortinget
Døme
bli vald inn på tinget
;
sitje på tinget
forsamling av representantar frå lokallag i ein landsfemnande organisasjon
;
landsmøte
Døme
Skiforbundet held ting i mai
om
eldre
forhold
: forsamling av frie menn
eller
særskilt valde utsendingar innanfor eit visst geografisk område til å drøfte og avgjere lovspørsmål, rettstvistar og liknande
Døme
kome til tings
Artikkelside
stad
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
staðr
;
samanheng
med
stå
(
3
III)
Tyding og bruk
avgrensa geografisk område
;
flekk
(2)
, plass
Døme
finne ein høveleg stad til leirplass
;
fastsetje tid og stad for møtet
som etterledd i
finnestad
møtestad
samlingsstad
stoppestad
omgjevnad, område
;
miljø
(2)
;
by
(
1
I
, 1)
,
bygd
(1)
,
strøk
(2)
Døme
vere frå ein liten stad
;
reise frå stad til stad
;
ha ein fin stad ved sjøen
;
ein stad å vere
som etterledd i
arbeidsstad
bustad
landstad
skjenkjestad
utestad
mindre, avgrensa del av noko større
Døme
det var feil fleire stader i boka
;
han hadde brot tre stader i foten
;
det var ein stad mellom femti og seksti tilhøyrarar
hjelp
;
varig verknad
;
traustleik
Døme
det er ikkje nokon stad i det
Faste uttrykk
den evige staden
Roma
ein viss stad
do
(
2
II)
,
toalett
(1)
han måtte skunde seg ein viss stad
helvete
(1)
han ba dei reise ein viss stad
ræv
,
bak
(
1
I
, 1)
;
underliv
(1)
ho fall på isen og slo seg ein viss stad
;
den rekninga kan du stikke ein viss stad
finne stad
hende
hendinga fann stad for to år sidan
i nokons stad
i same stilling eller situasjon som ein annan person er i
tenk deg i min stad
;
ein vikar kom inn i hennar stad
same staden
tilvising til ein stad i ein tekst som er nemnd tidlegare
;
forkorta
sst.
til stades
som er på den gjeldande plassen
alle elevane er til stades
;
fyrsten var sjølv til stades
som er eller eksisterer i ein samanheng
;
tilgjengeleg, nærverande
;
finst
føresetnadene er ikkje lenger til stades
Artikkelside
longitude
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
longitu`de
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
longitudo
, ‘lengd’ av
longus
‘lang’
Tyding og bruk
geografisk lengd
;
lengdegrad
;
motsett
latitude
Artikkelside
politimynde
substantiv
inkjekjønn
politimynd
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
mynde
(
2
II
, 2)
tilsette i politiet har
Faste uttrykk
avgrensa politimynde
mynde for andre enn politiet til å opptre som politi i eit visst tidsrom eller geografisk område
Artikkelside
stat
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
status
‘tilstand’
Tyding og bruk
geografisk område som dannar ei sjølvstendig politisk eining
;
land
(
1
I
, 2)
,
rike
(
1
I
, 1)
Døme
statane i Europa
;
ein fri og sjølvstendig stat
delstat
,
sambandsstat
Døme
staten Sonora i Mexico
samnemning for dei politiske, administrative og juridiske organa som styrer ein
stat
(1)
Døme
vere tilsett i staten
;
betale skatt til stat og kommune
;
staten bør hjelpe næringane i utkantstrøka
Faste uttrykk
stat i staten
organ eller institusjon som har (for) stor makt og sjølvstende i eit land
i somme land er hæren ein stat i staten
Artikkelside
språk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
sprake
Tyding og bruk
system nytta av menneske for å uttrykkje seg (munnleg eller skriftleg)
;
menneskeleg tale
Døme
språket skil mennesket frå dyra
som etterledd i ord som
allmennspråk
barnespråk
skriftspråk
talespråk
variant av
språk
(1)
brukt av ei folkegruppe eller i eit geografisk område
;
mål
(
2
II
, 2)
;
tungemål
Døme
klassiske språk
;
snakke fleire framande språk
;
norsk er eit språk med mange dialekter
språkbruk
,
uttrykksmåte
Døme
juridisk språk
;
granske språket til Garborg
;
opposisjonen brukte eit kraftig språk
uttrykksmiddel som minner om
språk
(1)
Døme
fuglane har sitt eige språk
;
språket i musikken
brukt som etterledd i samansetningar: system for kommunikasjon
i ord som
kodespråk
teiknspråk
brukt som etterledd i
samansetningar
: enkelt setning
i ord som
ordspråk
valspråk
Faste uttrykk
snakke same språket
leggje det same i orda og omgrepa, forstå kvarandre
tale sitt tydelege/eige språk
vise noko tydeleg
desse tala taler sitt tydelege språk
;
bileta talte sitt eige språk
ut med språket
sei det du veit
Artikkelside
region
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
,
opphavleg
‘retning’
Tyding og bruk
geografisk område
;
distrikt
(1)
,
trakt
(
1
I)
Døme
dei har fleire verksemder i Hardanger-regionen
som ettrledd i ord som
fjellregion
særleg
i
samansetningar
: del av kroppen
Døme
ha smerter i regionen rundt navlen
Faste uttrykk
dei høgare regionane
dei høgare luftlaga eller sfærane
Artikkelside
mål
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mál
Tyding og bruk
taleevne
,
tale
(
1
I
, 1)
,
mæle
(
2
II
, 1)
Døme
vere grov i målet
;
skjelve i målet
system av ord og ordformer som blir brukt i eit geografisk område eller av ei viss gruppe
;
språk
(2)
,
tungemål
,
målbruk
Døme
det norske målet
;
dei klassiske måla
;
på vårt mål
;
teateret spelar på målet
som etterledd i ord som
bokmål
kvardagsmål
morsmål
talemål
særleg
brukt som etterledd i
samansetningar
: utsegn, avtale, sak
i ord som
giftarmål
klagemål
spørsmål
søksmål
veddemål
Faste uttrykk
få mål for seg
få orda fram
miste mål og mæle
bli stum
;
ikkje få fram eit ord
Artikkelside
mil
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
míla
;
av
latin
milia
(
passuum
) ‘tusen (steg)’, av
mille
‘tusen’
Tyding og bruk
lengdemål lik 10 km
Døme
gå fire mil om dagen
;
det er ei mils veg dit
;
sykle mil etter mil
;
bilen bruker 0,7 l bensin på mila
som etterledd i ord som
femmil
halvmil
brukt i nemning for ymse andre lengdemål
;
jamfør
engelsk mil
,
geografisk mil
,
nautisk mil
som etterledd i ord som
kvartmil
sjømil
Faste uttrykk
gammal norsk mil
11,3 km
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 7
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100