Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
65 treff
Nynorskordboka
65
oppslagsord
geografisk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjeld
geografi
Døme
geografisk lengd og breidd
;
geografisk nordpol
;
geografisk sørpol
Artikkelside
tidsforskjell
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skilnad i
tidssone
mellom to stader med ulik geografisk lengd
;
tidsskilnad
(1)
Døme
tidsforskjellen mellom Oslo og Kyiv er på éin time
avstand i tid
;
tidsskilnad
(2)
Døme
det vart store tidsforskjellar i løpet
Artikkelside
tidsskilnad
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skilnad i
tidssone
mellom to stader med ulik geografisk lengd
;
tidsforskjell
(1)
Døme
det er ein tidsskilnad på fem timar mellom dei to landa
avstand i tid
;
tidsforskjell
(2)
Døme
det er liten tidsskilnad mellom dei to reisemåtane
Artikkelside
eksklave
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom fransk
;
frå latin
ex
‘ut av, bort (frå)’ og
clavis
‘nøkkel’, opphavleg ‘noko som er stengt ute’
Tyding og bruk
del av ein stat som geografisk er heilt fråskild hovudområdet til staten
Døme
den spanske eksklaven Ceuta i Nord-Afrika
;
den russiske eksklaven Kaliningrad
;
øyar blir ikkje rekna som eksklavar
Artikkelside
stad
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
staðr
;
samanheng
med
stå
(
3
III)
Tyding og bruk
avgrensa geografisk område
;
flekk
(2)
, plass
Døme
finne ein høveleg stad til leirplass
;
fastsetje tid og stad for møtet
som etterledd i
finnestad
møtestad
samlingsstad
stoppestad
omgjevnad, område
;
miljø
(2)
;
by
(
1
I
, 1)
,
bygd
(1)
,
strøk
(2)
Døme
vere frå ein liten stad
;
reise frå stad til stad
;
ha ein fin stad ved sjøen
;
ein stad å vere
som etterledd i
arbeidsstad
bustad
landstad
skjenkjestad
utestad
mindre, avgrensa del av noko større
Døme
det var feil fleire stader i boka
;
han hadde brot tre stader i foten
;
det var ein stad mellom femti og seksti tilhøyrarar
hjelp
;
varig verknad
;
traustleik
Døme
det er ikkje nokon stad i det
Faste uttrykk
den evige staden
Roma
ein viss stad
do
(
2
II)
,
toalett
(1)
han måtte skunde seg ein viss stad
helvete
(1)
han ba dei reise ein viss stad
ræv
,
bak
(
1
I
, 1)
;
underliv
(1)
ho fall på isen og slo seg ein viss stad
;
den rekninga kan du stikke ein viss stad
finne stad
hende
hendinga fann stad for to år sidan
i nokons stad
i same stilling eller situasjon som ein annan person er i
tenk deg i min stad
;
ein vikar kom inn i hennar stad
same staden
tilvising til ein stad i ein tekst som er nemnd tidlegare
;
forkorta
sst.
til stades
som er på den gjeldande plassen
alle elevane er til stades
;
fyrsten var sjølv til stades
som er eller eksisterer i ein samanheng
;
tilgjengeleg, nærverande
;
finst
føresetnadene er ikkje lenger til stades
Artikkelside
valdistrikt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
geografisk område som dei som har røysterett, vel representantar frå ved
val
(
3
III
, 2)
;
valkrins
Artikkelside
krins
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
kring
(
1
I)
Tyding og bruk
ring av personar eller ting
;
sirkelforma bane
;
krets
(1)
Døme
dei stod i små krinsar på tunet
som etterledd i ord som
omkrins
vendekrins
gruppe personar som høyrer saman ut frå virkefelt, interesser
eller liknande
;
krets
(2)
Døme
i leiande krinsar
som etterledd i ord som
kundekrins
omgangskrins
venekrins
administrativt og geografisk område
;
krets
(3)
Døme
alle dei røysteføre i krinsen
som etterledd i ord som
idrettskrins
skulekrins
valkrins
lukka nett eller system
;
krets
(4)
som etterledd i ord som
straumkrins
Artikkelside
-isk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
og
lågtysk
;
jamfør
-sk
Tyding og bruk
suffiks
brukt til å lage
adjektiv
til namn på geografisk område, innbyggjarnamn
eller
nasjonalitet
;
i ord som
britisk
,
nordisk
og
russisk
(
2
II)
suffiks
brukt til å danne adjektiv av andre
substantiv
;
i ord som
dyrisk
og
jordisk
suffiks
brukt til å lage
adjektiv
til lånord og framandord
;
i ord som
kapitalistisk
,
matematisk
og
sosialistisk
Artikkelside
latitude
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
latitu`de
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
av
latus
‘brei’
Tyding og bruk
geografisk breidd
;
breiddegrad
;
motsett
longitude
Artikkelside
språkområde
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
geografisk område der eit visst språk hovudsakleg blir nytta
Døme
dei samiske språkområda
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
7
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
7
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100