gass
substantiv hankjønn
Opphav
av gresk khaos med tydinga ‘luft’, laga av den belgiske fysikaren og kjemikaren J.B. van Helmont, 1580–1644; i tydinga ‘drivstoff’ av engelsk gas, kortform av gasoline ‘bensin’; jamfør kaosTyding og bruk
- stoff i luftformig aggregattilstand (ved vanleg trykk og temperatur)
Døme
- gassar, væsker og faste stoff
- brennbart luftformig stoff som mellom anna blir brukt til å skaffe lys og varme
Døme
- det stig ein gass opp av jorda;
- utvinne olje og gass;
- kondensere til flytande gass
- som etterledd i ord som
- naturgass
- propangass
- drivstoff i forbrenningsmotor
Døme
- gje meir gass på motoren
Døme
- trø inn gassen
Faste uttrykk
- full gass
- full fart eller framdrift på bil eller anna køyretøy
- han gav full gass ut av rundkøyringa;
- setje seg på mopeden og gje full gass
- maksimal innsats, kraft eller aktivitet
- løparen klinte til med full gass frå starten;
- ungane gav full gass på leikeplassen
- gje gass
- trø ned gasspedalen slik at farten aukar;
gasse (3, 3)- ein må gje litt gass for å få bilen opp bakken
- setje opp tempoet, yte meir;
gje jernet (2)- laget gav gass i andre omgang