Avansert søk

24 treff

Nynorskordboka 24 oppslagsord

gaffel

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; truleg samanheng med gap (2

Tyding og bruk

  1. reiskap med eit skaft som endar i to eller fleire spisse greiner eller tindar, brukt til å ete med eller lesse med
    Døme
    • ete med kniv og gaffel;
    • lesse høyet med gaffel
  2. innretning som liknar på gaffel (1) til å halde eller feste noko med
    Døme
    • gaffelen på ein sykkel
  3. rundholt på seglbåt som held øvste kanten av gaffelseglet
  4. i sjakk: det at ein bonde trugar to av offiserane til motspelaren samstundes

Faste uttrykk

  • på gaffelen
    innanfor rekkjevidd
    • vi hadde sigeren på gaffelen
  • skrive rekning med gaffel
    ta grovt betalt
    • advokaten har skrive rekning med gaffel

skei

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skeið

Tyding og bruk

  1. reiskap med skaft og utvida, holt endestykke, brukt til å ete meir eller mindre flytande mat med eller til å røre, ause eller strø med
    Døme
    • leggje fram kniv, skei og gaffel;
    • få ei skei med tran
  2. innhald i ei skei (1)
    Døme
    • ei skei sukker
  3. sluk (1 forma som eit skeiblad

Faste uttrykk

  • ta skeia i ei anna hand
    endre seg heilt, ta seg saman

rekning

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt reikning; av rekne

Tyding og bruk

  1. det å rekne
    Døme
    • vere flink i rekning;
    • dei lærte rekning og skriving
  2. spesifisert og summert oversyn over godtgjersle for leverte varer og tenester;
    Døme
    • betale rekninga;
    • be om rekninga

Faste uttrykk

  • for eiga rekning
    • som ein sjølv betaler
      • eg kjøpte bilen for eiga rekning
    • som ein sjølv får ta ansvaret for
      • no snakkar eg for eiga rekning;
      • det innlegget får stå for hennar eiga rekning
  • for nokon si rekning
    i nokon sitt namn slik at vedkomande er ansvarleg for betalinga
    • pc-en vart kjøpt for arbeidsgjevaren si rekning
  • gjere rekning med
    rekne med;
    gå ut frå
    • vi kan ikkje gjere rekning med at dei kjem
  • halde rekning med
    følgje nøye med i
  • skrive rekning med gaffel
    ta grovt betalt
    • advokaten har skrive rekning med gaffel
  • strek i rekninga
    noko som går på tvers av planane;
    vonbrot
    • det var ein strek i rekninga at søknaden ikkje vart innvilga

kniv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt knífr

Tyding og bruk

  1. reiskap (samansett av skaft og blad (2)) med egg til å skjere med
    Døme
    • ete med kniv og gaffel
  2. skjerande arbeidsdel i maskin
    Døme
    • kniven i ein slåmaskin

Faste uttrykk

  • ikkje den skarpaste kniven i skuffa
    ikkje blant dei klokaste;
    mindre intelligent
  • kamp på kniven
    hard kamp
    • det er ein kamp på kniven for å halde på lokalsjukehusa
  • kniven på strupen
    trugsel eller krav om å utrette eller bestemme seg for noko
    • han har kniven på strupen;
    • ho får kniven på strupen;
    • dei set kniven på strupen til styret;
    • dette er eit lag med kniven på strupen;
    • for mange er det kniven på strupen
  • kome under kniven
    bli operert
  • krig på kniven
    skarp motsetnad;
    kamp utan skånsel

gryne

gryna

verb

Opphav

av gryn

Tyding og bruk

male til gryn (1)

Faste uttrykk

  • gryne seg
    bli grynete
    • røre i kjøtdeigen med ein gaffel til han grynar seg

gafle

gafla

verb

Tyding og bruk

  1. bruke gaffel (på)
    Døme
    • gafle innpå
  2. i orientering (4): lage løypene slik at løparane må ta kontrollpostar i forskjellig rekkefølgje (for å unngå at løparane følgjer etter kvarandre)
    Døme
    • løypene var gafla
    • brukt som adjektiv
      • gafla løyper

Faste uttrykk

  • gafle i seg
    ete (maten) fort og grådig

ete 2

eta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt eta

Tyding og bruk

  1. ta til seg føde;
    setje til livs
    Døme
    • ete og drikke;
    • ete med gaffel;
    • dei sat og åt;
    • ete brød til frukost;
    • ete på eit eple;
    • ete opp all maten
  2. ha som del av den vanlege kosten sin;
    tole, like
    Døme
    • eg et ikkje fisk
  3. Døme
    • elva et seg utover;
    • utgiftene et opp fortenesta;
    • røyret blir ete opp av rust
  4. Døme
    • det et meg at eg tapte

Faste uttrykk

  • ete i seg orda sine
    ta tilbake det ein har sagt

transjergaffel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gaffel med to lange tindar som ein bruker når ein transjerer

spisebestikk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

samnemning for kniv, skei og gaffel;

gitau

substantiv inkjekjønn

Uttale

giˊtau

Opphav

frå lågtysk; eller nederlandsk

Tyding og bruk

tau eller talje til å hale skautet på råsegl opp under råa med;
tau til å hale (gaffel)segl inn til masta med