Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
139 treff
Nynorskordboka
139
oppslagsord
fyr
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
truleg
forkorting
av
lågtysk
firburs
‘handverkssvein utan arbeid’
Tyding og bruk
mann, kar
Døme
ein flink fyr
;
du er meg ein fin fyr
;
ein ekkel fyr
;
å, den fyren!
Artikkelside
fyr
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fýrr
,
frå
lågtysk
,
same opphav som
tysk
Feuer
;
jamfør
engelsk
fire
Tyding og bruk
eld
(1)
Døme
setje fyr på
;
det tok fyr i papiret
;
har du fyr?
fyrrom
Døme
gå i fyren
fyringsanlegg
Døme
fyren er i ustand
Faste uttrykk
gje fyr
fyre av skotvåpen
i fyr og flamme
i full fyr
;
overtend
huset var i fyr og flamme
sterkt oppglødd
dei vart i fyr og flamme over ideen
ta fyr
byrje å brenne
Artikkelside
fyr
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
fyr
(
2
II)
Tyding og bruk
anlegg til å sende ut lys til rettleiing for trafikk, særleg til sjøs
Døme
Lista fyr
;
byggje molo ut til fyret
som etterledd i ord som
blinkfyr
trafikkfyr
Artikkelside
fyre
fyra
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
fyr
(
2
II)
Tyding og bruk
tenne
(
1
I
, 1)
Døme
fyre i omnen
varme opp
Døme
fyre med ved
;
fyre med straum
;
no må vi byrje å fyre
Faste uttrykk
fyre av
skyte
(1)
han fyrte av eit skot
fyre for kråkene
sleppe ut varmen
fyre laus
skyte
(1)
stille mange spørsmål eller kritisere
fyre opp
tenne
(
1
I
, 1)
fyre opp i peisen
få til å bli meir livleg eller oppglødd
;
inspirere
(1)
,
stimulere
fyre opp stemninga
;
dei fyrte opp kvarandre
Artikkelside
fin
adjektiv
Vis bøying
Opphav
seint
norrønt
fínn
‘blank, glatt’
;
opphavleg
av
latin
finis
med
tyding
‘avslutta, fullført’
Tyding og bruk
framifrå
(1)
,
god
(1)
,
ypparleg
,
utsøkt
Døme
fin mat
;
fin ordning
;
fine opplevingar
;
fine forhold
;
ha det fint
;
fint vêr
;
det er fint å kjenne seg trygg
;
fine ord og gode intensjonar
;
eg er i finare form no
brukt som
adverb
greie seg fint
som det er lett å like
;
behageleg, pen
Døme
fin jente
;
fine fargar
;
fint utsyn
;
ein fin dag
;
ta på seg dei finaste kleda sine
høgætta
;
fornem
(2)
Døme
vere av fin familie
brukt som substantiv
skal du mengje deg med dei fine?
brukt som adverb
snakke fint
nobel
,
edel
(2)
Døme
eit tvers igjennom fint menneske
;
ha eit fint sinn
varsam, taktfull
Døme
på ein fin måte
brukt som adverb
fare fint med sølvtøyet
brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
Døme
det var ei fin historie
;
du er meg ein fin fyr!
tynn, spe
Døme
fin tråd
;
fin røyst
glatt, mjuk
Døme
fin silke
småkorna, findelt
Døme
fin sand
;
fint regn
;
fint mjøl
brukt som adverb
hakke noko fint
kjensleg, nøyaktig
Døme
ha fin høyrsel
;
fine nyansar
;
det er fint handarbeid å lage sylgjer
brukt som adverb
fint gradert
rein
(
3
III
, 4)
Døme
fint gull
brukt som forsterkande
adverb
: heilt, pent
Døme
ho blir fint nøydd til å kome heim
Faste uttrykk
fin i farten
rusa
han er alt temmeleg fin i farten
fin på det
kresen
(2)
fint lite
svært lite
sitje fint i det
vere ille ute
Artikkelside
vandsam
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
vand
(
2
II
, 2)
Døme
ein vandsam fyr
Artikkelside
sleim
adjektiv
Vis bøying
Opphav
truleg fornorsking av
III slem
Tyding og bruk
lei
(
3
III)
,
meinsleg
,
vond
Døme
ein sleim fyr
mødesam
,
tung
,
vand
(
2
II)
Døme
ein sleim stein å få bort
dugande
;
lettnæm
Artikkelside
eld
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
eldr
Tyding og bruk
flamme
(
1
I
, 1)
frå noko som brenn ved høg temperatur
;
loge
(
2
II)
,
fyr
(
2
II
, 1)
Døme
setje eld på huset
;
sprute eld
haug av ved, kvister og anna som skal brennast eller brenn
;
bål
Døme
gjere opp eld
;
sitje rundt elden
avfyring av
skytevåpen
;
skyting
Døme
opne eld
sterk glans, glød
Døme
ha eld i auga
som etterledd i ord som
moreld
lidenskap
,
kraft
(
1
I)
,
begeistring
Døme
kjærleikens eld
Faste uttrykk
bli herre over elden
få kontroll over brann
brannmannskapa er no herre over elden
frå oska til elden
frå vondt til verre
det var som å gå frå oska til elden
gå gjennom eld og vatn
gjere alt for å hjelpe
dei er klare til å gå gjennom eld og vatn for ungane sine
i elden
i kamp
;
midt i striden
soldatane måtte i elden
(stå for tur til å) vere med i hard prøve eller konkurranse
bandet skal snart i elden
ingen røyk utan eld
det ligg alltid noko under, til dømes at det er ei viss sanning i eit laust rykte
kome under dobbel eld
bli skoten på eller overfallen frå to kantar
i overført tyding: bli angripen eller få kritikk frå to kantar
leike med elden
å oppføre seg slik at det kan bli farleg eller få uheldige konsekvensar
dei visste at dei leikte med elden
opne eld
begynne å skyte
puste til elden
prøve å få strid eller usemje til å blusse opp
dei let medarbeidarane puste til elden i konflikten
som eld i tørt gras
svært fort
rykta spreidde seg som eld i tørt gras
som eld og vatn
heilt ulike
dei er som eld og vatn
Artikkelside
svåssar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dugande, uredd og litt uvørden person, fyr
Artikkelside
transaksjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
transigere
‘drive gjennom, fullføre’
Tyding og bruk
økonomisk handling
Døme
drive med transaksjonar på børsen
gjeremål, aktivitet
Døme
ein sjenert fyr som helst unngår menneskelege transaksjonar
Artikkelside
1
2
3
…
14
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
14
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100