Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
140 treff
Nynorskordboka
140
oppslagsord
fyr
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
truleg
forkorting
av
lågtysk
firburs
‘handverkssvein utan arbeid’
Tyding og bruk
mann, kar
Døme
ein flink fyr
;
du er meg ein fin fyr
;
ein ekkel fyr
;
å, den fyren!
Artikkelside
fyr
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fýrr
,
frå
lågtysk
,
same opphav som
tysk
Feuer
;
jamfør
engelsk
fire
Tyding og bruk
eld
(1)
Døme
setje fyr på
;
det tok fyr i papiret
;
har du fyr?
fyrrom
Døme
gå i fyren
fyringsanlegg
Døme
fyren er i ustand
Faste uttrykk
gje fyr
fyre av skotvåpen
i fyr og flamme
i full fyr
;
overtend
huset var i fyr og flamme
sterkt oppglødd
dei vart i fyr og flamme over ideen
ta fyr
byrje å brenne
Artikkelside
fyr
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
fyr
(
2
II)
Tyding og bruk
anlegg til å sende ut lys til rettleiing for trafikk, særleg til sjøs
Døme
Lista fyr
;
byggje molo ut til fyret
som etterledd i ord som
blinkfyr
trafikkfyr
Artikkelside
fyre
fyra
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
fyr
(
2
II)
Tyding og bruk
tenne
(
1
I
, 1)
Døme
fyre i omnen
varme opp
Døme
fyre med ved
;
fyre med straum
;
no må vi byrje å fyre
Faste uttrykk
fyre av
skyte
(1)
han fyrte av eit skot
fyre for kråkene
sleppe ut varmen
fyre laus
skyte
(1)
stille mange spørsmål eller kritisere
fyre opp
tenne
(
1
I
, 1)
fyre opp i peisen
få til å bli meir livleg eller oppglødd
;
inspirere
(1)
,
stimulere
fyre opp stemninga
;
dei fyrte opp kvarandre
Artikkelside
tandre
2
II
tandra
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
tenne
(
1
I)
;
sjå
tindre
Tyding og bruk
røre med eld
;
kaste eld på
ta fyr
;
gneiste
(
2
II)
Døme
lyset tandra
Artikkelside
lys
2
II
,
ljos
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av dansk
lys
,
norrønt
ljóss
;
jamfør
lys
(
1
I)
Tyding og bruk
som sender ut lys
;
lysande
(1)
som er fylt av lys
;
opplyst, klar
;
motsett
mørk
Døme
lyse sommarnetter
;
den
lysaste
årstida
;
midt på
lyse
dagen
;
det er
lyst
ute
;
rommet er
lyst
og triveleg
om farge: som nærmar seg kvit
;
blond
Døme
lyse
klede
;
lys
saus
;
vere
lys
i huda
;
ha
lyst
hår
;
eg vil ha ein lysare farge
brukt som
adverb
:
ein vin med
lys
gul farge
om lyd: som ligg høgt på toneskalaen
Døme
snakke med
lys
røyst
;
ho har ein
lys
sopran
glad, lykkeleg
;
lovande
Døme
ha eit
lyst
sinn
;
han hadde eit
lyst
humør
;
ha gode og
lyse
minne
;
dei hadde lyse framtidsutsikter
brukt som
adverb
:
sjå
lyst
på framtida
;
no ser det ikkje
lyst
ut
skarp
(
2
II
, 7)
, klartenkt
Døme
ha eit
lyst
hovud
;
få ein
lys
idé
;
ha sine
lyse
stunder
Faste uttrykk
i lys loge
i flammer
;
i full fyr
huset stod i lys loge
Artikkelside
tåkelur
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
apparat (på skip eller fyr) som lagar høg lyd for å varsle trafikk til sjøs i tåke
;
tåkesignalapparat
Artikkelside
tusk
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
tuske
(
3
III)
Tyding og bruk
pusling
(
3
III)
,
stakkar
Døme
ein liten tusk av ein fyr
;
ein tusk til å arbeide
Artikkelside
fin
adjektiv
Vis bøying
Opphav
seint
norrønt
fínn
‘blank, glatt’
;
opphavleg
av
latin
finis
med
tyding
‘avslutta, fullført’
Tyding og bruk
framifrå
(1)
,
god
(1)
,
ypparleg
,
utsøkt
Døme
fin mat
;
fin ordning
;
fine opplevingar
;
fine forhold
;
ha det fint
;
fint vêr
;
det er fint å kjenne seg trygg
;
fine ord og gode intensjonar
;
eg er i finare form no
brukt som
adverb
greie seg fint
som det er lett å like
;
behageleg, pen
Døme
fin jente
;
fine fargar
;
fint utsyn
;
ein fin dag
;
ta på seg dei finaste kleda sine
høgætta
;
fornem
(2)
Døme
vere av fin familie
brukt som substantiv
skal du mengje deg med dei fine?
brukt som adverb
snakke fint
nobel
,
edel
(2)
Døme
eit tvers igjennom fint menneske
;
ha eit fint sinn
varsam, taktfull
Døme
på ein fin måte
brukt som adverb
fare fint med sølvtøyet
brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
Døme
det var ei fin historie
;
du er meg ein fin fyr!
tynn, spe
Døme
fin tråd
;
fin røyst
glatt, mjuk
Døme
fin silke
småkorna, findelt
Døme
fin sand
;
fint regn
;
fint mjøl
brukt som adverb
hakke noko fint
kjensleg, nøyaktig
Døme
ha fin høyrsel
;
fine nyansar
;
det er fint handarbeid å lage sylgjer
brukt som adverb
fint gradert
rein
(
3
III
, 4)
Døme
fint gull
brukt som forsterkande
adverb
: heilt, pent
Døme
ho blir fint nøydd til å kome heim
Faste uttrykk
fin i farten
rusa
han er alt temmeleg fin i farten
fin på det
kresen
(2)
fint lite
svært lite
sitje fint i det
vere ille ute
Artikkelside
vandsam
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
vand
(
2
II
, 2)
Døme
ein vandsam fyr
Artikkelside
1
2
3
…
14
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
14
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100