Avansert søk

7 treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

finne 5

finna

verb

Opphav

norrønt finna

Tyding og bruk

  1. kome over, treffe på, oppdage
    Døme
    • finne ein skatt;
    • finne att noko ein har mista;
    • dei finn ikkje vegen;
    • finne nokon død;
    • har du funne deg mat?
    • studentane fann fram skrivesakene sine
  2. Døme
    • finne forma;
    • finne fred
  3. kome fram til, tenkje ut, utleie
    Døme
    • finne utvegar;
    • finne ut kva som er gale;
    • finne heim att;
    • finne fram til folk;
    • finne fram til løysingar;
    • finne ut av vanskane
  4. Døme
    • finne grunn til;
    • finne nokon skyldig

Faste uttrykk

  • finne for godt
    avgjere etter eige skjøn
    • eg kjem dersom eg finn det for godt
  • finne kvarandre
    1. bli eit par
    2. bli samde;
      ha same syn i ei sak
  • finne opp
    tenkje ut noko nytt eller lage noko for første gong
    • Johann Gutenberg fann opp boktrykkjarkunsta
  • finne på
    kome på;
    tenkje ut;
    pønske ut
    • vi hadde ikkje trudd at nokon kunne finne på noko slikt;
    • rapartisten liker å finne på nye ord
  • finne seg i
    godta (resignert)
    • dette finn eg meg ikkje i
  • finne seg sjølv
    bli klar over kven ein er og kva ein vil
  • finne seg til rette/rettes
    tilpasse seg
    • han strever med å finne seg til rette i Noreg;
    • dei fann seg ikkje til rettes på skulen
  • finne stad
    hende
    • hendinga fann stad for to år sidan
  • finne ut
    bli klar over
    • ho fann ut at ho ville skrive bøker
  • ikkje ha funne opp krutet
    vere dum eller godtruen

funn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt fundr m; samanheng med finne (5

Tyding og bruk

  1. det å finne noko
    Døme
    • gjere store funn av gass;
    • funn av daude fuglar bekymrar forskarane;
    • det har vorte gjort arkeologiske funn i området
  2. noko som er eller blir funne
    Døme
    • presentere funna frå undersøkinga
  3. verdfull ting eller person;
    viktig oppdaging
    Døme
    • boka er eit funn for fotografar;
    • ho er eit funn for bedrifta

usikkerheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. uvisse om korleis noko vil arte seg, eller kva utfallet kjem til å bli
    Døme
    • økonomien er ei kjelde til usikkerheit mellom dei tilsette i bedrifta;
    • ei tid prega av økonomisk usikkerheit;
    • regjeringa skaper usikkerheit i næringa når dei endrar lovgjevinga
  2. uvisse om gyldigheita eller sanninga i noko
    Døme
    • statistisk usikkerheit;
    • estimere usikkerheita i funna;
    • det er knytt usikkerheit til tala
  3. det å vere usikker på seg sjølv;
    låg sjølvtillit eller sjølvkjensle
    Døme
    • ei slik hending leier ofte til angst og usikkerheit;
    • vere plaga av sosial usikkerheit

skimte

skimta

verb

Opphav

av norrønt skim ‘lysning’

Tyding og bruk

  1. lyse i korte blenkar;
    syne seg glimtvis eller uklart;
    Døme
    • bilen skimta gjennom skodda
  2. sjå uklart;
    berre så vidt skilje
    Døme
    • skimte land i det fjerne;
    • skimte noko i mørkeret;
    • av desse funna kan ein skimte samanhengen

gamletid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i bunden form eintal: gamle dagar
    Døme
    • i gamletida var det slik
  2. eldre nemning for eldste historiske tid (i Noreg ofte rekna fram til byrjinga av vikingtida);
  3. eldre geologisk nemning for tidsalder i jordhistoria (frå kambrium (2) til perm (3, 2)) som ein har dei første viktige fossile funna frå

beviskraft

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

verdi som bevis (1)
Døme
  • beviskrafta i funna er sterk

konkludere

konkludera

verb

Opphav

frå latin ‘stengje inne, slutte’

Tyding og bruk

kome fram til ein konklusjon;
dra ei slutning;
Døme
  • dei konkluderte med at funna var urovekkjande