Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
7 treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

fullmektig

substantiv hankjønn

Opphav

av fullmakt; av forelda adjektiv ‘som har fullmakt’

Tyding og bruk

  1. person som har fullmakt (1)
  2. funksjonær i offentleg eller privat teneste
Artikkelside

prokurist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som har prokura;
Artikkelside

hovmann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hófmaðr

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: tenestemann hos konge eller hovding
  2. fullmektig, skrivar (til dømes hos fut eller sorenskrivar)
  3. sjølvrådig eller grov person
Artikkelside

advokatfullmektig

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

jurist som er tilsett hos ein advokat (1);
Artikkelside

eidsvoren

adjektiv

Opphav

etterleddet av sverje

Tyding og bruk

  1. som har svore eid (1, 1);
    jamfør embetseid
    Døme
    • eidsvoren fullmektig
  2. som er stadfesta med eid (1, 1)
    Døme
    • ei eidsvoren pakt
Artikkelside

ombodsmann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt umboðsmaðr ‘fullmektig’

Tyding og bruk

mann (eller person) i eit ombod (1)
Artikkelside

fullmekt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside