Nynorskordboka
fullmektig
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein fullmektig | fullmektigen | fullmektigar | fullmektigane |
Opphav
av fullmaktTyding og bruk
- funksjonær i offentleg eller privat teneste
- som etterledd i til dømes
- politifullmektig
- prosessfullmektig