Nynorskordboka
eidsvoren
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| eidsvoren | eidsvore | eidsvorne | eidsvorne |
Opphav
etterleddet av sverjeTyding og bruk
- som har svore eid (1, 1);jamfør embetseid
Døme
- eidsvoren fullmektig
- som er stadfesta med eid (1, 1)
Døme
- ei eidsvoren pakt