Avansert søk

26 treff

Nynorskordboka 26 oppslagsord

fullføre

fullføra

verb

Opphav

frå tysk; av føre (4

Tyding og bruk

føre til endes, gjere ferdig, avslutte;
gjennomføre, utføre
Døme
  • fullføre arbeidet;
  • prosjektet skal fullførast i løpet av våren;
  • fullføre planen

fullfør

adjektiv

Tyding og bruk

vel skikka, utlært;
heilt før (1, 1);
sterk, rørig
Døme
  • vere fullfør til arbeidet

gjort i ei snarvending

Tyding og bruk

fullført i ein fart;
Døme
  • husværet vart ført opp i ei snarvending

snarvending

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kort tur, raskt besøk;
Døme
  • gjere ei snarvending til byen

Faste uttrykk

  • gjort i ei snarvending
    fullført i ein fart
    • husværet vart ført opp i ei snarvending

torso

substantiv hankjønn

Uttale

tåˊrso eller toˊrso

Opphav

frå italiensk torso gjennom latin thyrsus ‘stilk, stengel’; av gresk thyrsos

Tyding og bruk

  1. skulptur utan armar og bein, ofte også utan hovud;
  2. overkropp på menneske, tenkt utan hovud og armar
    Døme
    • heile torsoen var dekka av tatoveringar
  3. større verk eller arbeid som ikkje er fullført

lege i spesialisering

Tyding og bruk

lege (2, 1) som er under opplæring for å bli spesialist (1) i eit gjeve felt;
forkorting LIS;
Sjå: lege
Døme
  • ein lege i spesialisering er utdanna lege, men har ikkje fullført spesialisering;
  • ho er lege i spesialisering i nevrologi

lege 2, lækjar

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør gammalsvensk substantiv læki(r) og gammaldansk læke, jamfør norrønt læknir, læknari av lækna ‘lækje’; av lækje

Tyding og bruk

  1. person med medisinsk embetseksamen som har fått offentleg løyve til å lækje sjukdomar;
    Døme
    • søkje lege;
    • sende bod etter legen
  2. brukt som etterledd i samansetningar: person med liknande utdanning og arbeid som ein lege (2, 1)

Faste uttrykk

  • lege i spesialisering
    lege (2, 1) som er under opplæring for å bli spesialist (1) i eit gjeve felt;
    forkorting LIS
    • ein lege i spesialisering er utdanna lege, men har ikkje fullført spesialisering;
    • ho er lege i spesialisering i nevrologi

unna

preposisjon

Opphav

norrønt undan; samanheng med under (2

Tyding og bruk

  1. i retning bort frå;
    utanom
    Døme
    • sleppe unna forfølgjarane;
    • kome seg unna politiet;
    • styre unna trafikken
  2. bort frå plikt, fare eller liknande som ein vil unngå
    Døme
    • lure seg unna arbeidet;
    • halde seg unna alkohol;
    • trekkje seg unna slåstinga
  3. i ein viss avstand frå;
    borte frå
    Døme
    • ei mil unna land;
    • han fann seg ein plass eit stykke unna dei andre
  4. i same lei som
    Døme
    • ro unna vinden
  5. ned frå, nedover
    Døme
    • det dryp unna taket;
    • gå unna bakken
  6. fram frå, til dømes om noko som har vore under eller bak
    Døme
    • ta stolen unna bordet;
    • sola kjem unna fjellet
  7. brukt som adverb: bort (frå person, stad eller stode);
    i ei anna retning enn før
    Døme
    • trekkje seg unna;
    • kome seg unna;
    • sleppe unna;
    • ho snudde seg unna;
    • ho måtte bøye unna for presset
  8. brukt som adverb: bort (ved å få til å forsvinne eller plassere på ein annan stad);
    til sides
    Døme
    • dei skremde hunden unna;
    • flytte noko unna;
    • gøyme noko unna;
    • dei har halde unna ein million
  9. brukt som adverb: borte (frå ein stad, eit tidspunkt eller ein tilstand)
    Døme
    • halde seg unna;
    • ligg unna sakene mine!
    • dei bur eit stykke unna;
    • jula er ikkje langt unna;
    • freden tyktes lenger unna enn nokon gong
  10. brukt som adverb: ferdig, fullført
    Døme
    • ho fekk oppvasken unna i ein fei;
    • du må gjere unna arbeidet
  11. brukt som adverb i uttrykk for å unnslippe plikter, arbeid eller vanskar
    Døme
    • lure seg unna;
    • sluntre unna

Faste uttrykk

  • unna for unna
    utan opphald;
    i eitt;
    raskt
    • det går unna for unna
  • unna veg!
    gje plass!

ring 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hringr

Tyding og bruk

  1. smal og tynn sirkelrund ting med hol i midten
    Døme
    • gå med ring på fingeren;
    • ein okse med ring i nasen;
    • pumpe luft i ringane på ein sykkel
  2. sirkelforma linje;
    Døme
    • ring rundt månen varslar snø;
    • glasa set ringar på bordet;
    • danse i ring;
    • gå i ring
  3. podium med tau rundt til boksekamp;
  4. lag, organisasjon
  5. samskipnad av bedrifter som vil kontrollere ein marknad

Faste uttrykk

  • dei olympiske ringane
    symbol for olympiske leikar med fem ringar i ulike fargar som står for venskap mellom dei fem verdsdelane
  • ringen er slutta
    noko er fullført eller ført tilbake til utgangspunktet
  • slå ring om
    verne, beskytte
    • slekt og vener slo ring om han
  • som ringar i vatnet
    om rykte eller nyhende: som fort blir kjent av mange;
    som eld i tørt gras

perfektum

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘fullført’

Tyding og bruk

verbalkategori som uttrykkjer at ei handling er avslutta på eit tidspunkt før sjølve ytringa
Døme
  • 'har sagt' er perfektum av 'seie'

Faste uttrykk

  • perfektum partisipp
    • verbform som blir brukt saman med hjelpeverba ‘ha’ eller ‘vere’ for å uttrykkje at noko er avslutta
      • i setninga ‘ho har reist’ er ‘reist’ perfektum partisipp av ‘reise’
    • brukt som adjektiv, til dømes ‘skadd’ i ‘ein skadd person’