Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
266 treff
Nynorskordboka
266
oppslagsord
forkorte
forkorta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
jamfør
kort
(
2
II)
Tyding og bruk
gjere kortare
;
korte
(1)
Døme
forkorte arbeidstida
;
den nye tunnelen vil forkorte reisetida mellom byane
brukt som adjektiv
ein forkorta versjon av songen
gje kortare eller enklare skrivemåte
Døme
forkorte eit ord
;
rekn ut og forkort svaret om mogleg
Artikkelside
posttraumatisk stressliding
Tyding og bruk
angstliding som kjem av svært skremmande opplevingar som ein ikkje får handsama tilstrekkeleg i etterkant
;
forkorta
PTSD
;
Sjå:
posttraumatisk
Døme
etter terapi vart han frisk att frå den posttraumatiske stresslidinga
Artikkelside
posttraumatisk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
post-
Tyding og bruk
som oppstår etter éi
eller
fleire
traumatiske
hendingar
Døme
slite med posttraumatisk stress etter den forferdelege ulykka
Faste uttrykk
posttraumatisk stressliding
angstliding som kjem av svært skremmande opplevingar som ein ikkje får handsama tilstrekkeleg i etterkant
;
forkorta
PTSD
etter terapi vart han frisk att frå den posttraumatiske stresslidinga
Artikkelside
postskriptum
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
latin
Tyding og bruk
etterskrift i brev
eller liknande
;
forkorta
PS
eller
ps
Artikkelside
post mortem
adverb
Opphav
frå
latin
Tyding og bruk
etter døden
;
forkorta
p.m.
Døme
han fekk medaljen post mortem
Artikkelside
poste restante
adverb
Uttale
pås`te restan`te
eller
påst restanˊgt
Opphav
frå
fransk
‘post som blir liggjande’
Tyding og bruk
post som adressaten skal hente på poststad
;
forkorta
p.r.
Døme
brevet vart sendt poste restante
Artikkelside
tremolo
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
italiensk
‘skjelving’
Tyding og bruk
i
musikk
: snøgg oppattaking av ein tone eller intervall (særleg på strykeinstrument) slik at det blir ein skjelvande lyd
;
forkorta
trem.
tone laga med
tremolo
(1)
Artikkelside
omsyn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å ha tanke på noko
eller
ta det med i vurderinga
Døme
det er mange omsyn å ta
omhug
, omtanke
Døme
vise omsyn
Faste uttrykk
av omsyn til
på grunn av
utsetje turen av omsyn til vêret
med omsyn til
når det gjeld
;
forkorta
m.o.t.
store skilnader med omsyn til alder og røynsle
ta omsyn til
ta med i vurderinga
;
la seg påverke av
ta omsyn til dei særeigne tilhøva i landet vårt
fare omsynsfullt fram
lære å ta omsyn til kvarandre
Artikkelside
klokke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
klokka
,
frå
lågtysk
eller
mellomalderlatin
;
truleg opphavleg
keltisk
lydord
Tyding og bruk
djup metallskål som heng med botnen opp (og har kolv inni)
;
stor bjølle
Døme
ringje med klokkene
;
det kimar i klokker
som etterledd i ord som
kyrkjeklokke
skipsklokke
instrument som måler og viser tid
;
ur
(
2
II)
Døme
klokka slo to
;
kunne klokka
;
sjå på klokka
;
klokka tikkar og går
som etterledd i ord som
bestefarsklokke
stoveklokke
vekkjarklokke
tidspunkt
,
klokkeslett
;
forkorta
kl.
Døme
kor mykje er klokka?
klokka er ti
;
passe klokka
;
vi møtest klokka fire
;
stille klokka
;
skru klokka attende
apparat som gjev lydsignal
Døme
klokka ringjer når det er mat
som etterledd i ord som
alarmklokke
dørklokke
kuppelforma behaldar
som etterledd i ord som
dukkarklokke
osteklokke
klokkeforma blomster
som etterledd i ord som
blåklokke
snøklokke
Faste uttrykk
biologisk klokke
det at mange biologiske prosessar går føre seg rytmisk og uavhengig av ytre tilhøve
gå som ei klokke
fungere jamt og sikkert
klokka tikkar
det hastar
klokka tikkar for etterforskinga
Artikkelside
teskei
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lita skei, til dømes til å røre i te
eller
kaffi med
brukt som måleining i matlaging: 5 ml
;
forkorta
ts
Døme
ei teskei salt
mengd som rømmest i ei teskei
Døme
ei lita teskei med rømme
i
overført tyding
: lita mengd
;
dose
(
1
I
, 2)
Døme
saka løyste seg med ei teskei diplomati
Faste uttrykk
få inn med teskei
måtte bli forklart noko svært utførleg for å forstå
gje inn med teskei
måtte forklare noko på ein nøyen og omstendeleg måte
Artikkelside
1
2
3
…
27
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
27
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100