Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

forhekse

forheksa

verb

Opphav

av for- (2 og heks

Tyding og bruk

  1. bruke hekseri for å bringe i ein annan tilstand enn det normale;
    Døme
    • bli forheksa av ei vond heks
    • brukt som adjektiv
      • bjørnen var ein forheksa prins
  2. i overført tyding: gjere sterkt inntrykk på;
    Døme
    • ein artist som forheksar publikum
    • brukt som adjektiv
      • forheksande tonar;
      • spele for eit forheksa publikum

trylle

trylla

verb

Opphav

norrønt trylla ‘fortrolle’; av troll

Tyding og bruk

  1. Døme
    • trylle hugen på ein;
    • den fagre naturen tryller meg heilt;
    • bli ståande reint (som) trylt
  2. drive magi, trolle, mane
  3. gjere tryllekunstar, trikse
    Døme
    • lære å trylle med kort

Faste uttrykk

  • trylle fram
    skaffe (noko) på ein mirakuløs (god) måte

trolle

trolla

verb

Tyding og bruk

(påverke med å) bruke løynlege, overnaturlege kunstar;
gjere trolldom (mot), forgjere, forhekse, trylle, mane
Døme
  • å kunne trolle;
  • trolle på nokon;
  • trolle bort noko(n);
  • brillene er som trolla vekker søkk borte

Faste uttrykk

  • trolle fram
    mane, trylle fram

trollbinde

trollbinda

verb

Tyding og bruk

  1. forgjere (1) med trolldom, forhekse
  2. gjere djupt inntrykk på, gripe sterkt, fengsle, fascinere
    Døme
    • songen trollbatt tilhøyrarane;
    • sitje (som) trollbunden

fortrolle

fortrolla

verb

Opphav

av for- (2

Tyding og bruk

  1. i folketrua: påverke eller forandre med trolldom;
    Døme
    • prinsen var fortrolla til ein frosk
    • brukt som adjektiv
      • ein fortrolla skog
  2. i overført tyding: forhekse (2);
    Døme
    • boka fortrollar lesaren
    • brukt som adjektiv
      • han sit fortrolla framfor fjernsynet

forgjere

forgjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt fyrirgera

Tyding og bruk

  1. skade eller skape om med trolldom;
    jamfør forgjord (1)

Faste uttrykk

  • forgjere seg
    misgjere seg, ta feil;
    forbryte seg;
    ta livet av seg

fascinere, fasinere

fascinera, fasinera

verb

Uttale

fasineˊre

Opphav

frå latin ‘forhekse’

Tyding og bruk

gripe sterkt;
fengsle, fortrylle
Døme
  • boka fascinerer meg
  • brukt som adjektiv
    • fascinerande lesnad