Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
121 treff
Nynorskordboka
121
oppslagsord
flink
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
opphavleg
‘strålande’
Tyding og bruk
dugande
(1)
,
dyktig
(1)
,
god
(1)
Døme
ein flink leiar
;
vere flink i matematikk
;
han er flink til å sy
;
ei av dei flinkaste i klassa
;
bli flinkare til å bake
Artikkelside
skulle
skulla
verb
kløyvd infinitiv:
skulla
Vis bøying
Opphav
norrønt
skulu
Tyding og bruk
om framtid: kome til å
Døme
toget skal gå om ein time
;
vi skal reise i morgon
brukt for å uttrykke påbod, befaling eller krav
;
måtte
(2)
Døme
du skal gjere det
;
eg skulle helse frå mor
;
sanninga skal fram
brukt til å uttrykkje ønskje eller oppfordring
;
burde
(1)
Døme
du skulle hjelpe meir til heime
;
alle skulle gjere si plikt
brukt for å uttrykkje løfte eller forsikring
Døme
eg skal nok greie det
brukt for å stadfesta noko
Døme
eg skal seie det gjekk bra
ha ord på seg for noko
Døme
ho skal vere flink
;
det skal vere reint gull
brukt for å uttrykkje tvil eller høfleg førespurnad
Døme
skal det vere meir kaffi?
skulle du reise dit?
ha grunn eller høve til
Døme
det skal du rekne med
;
det skulle la seg gjere
brukt saman med adverb (og utan hovudverb) for å uttrykkje retning
Døme
eg skal heim
;
kvar skal du av?
kva skal han der?
Faste uttrykk
skal bli!
brukt som svar på kommando eller førespurnad
skulle til
vere bruk for
;
trengast
det er ikkje mykje som skal til
vere i ferd med
ho skulle til å leggje i veg
Artikkelside
fyr
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
truleg
forkorting
av
lågtysk
firburs
‘handverkssvein utan arbeid’
Tyding og bruk
mann, kar
Døme
ein flink fyr
;
du er meg ein fin fyr
;
ein ekkel fyr
;
å, den fyren!
Artikkelside
dyrke
2
II
dyrka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
dýrka
;
av
dyr
(
2
II)
Tyding og bruk
arbeide med jord for å få avling
Døme
dyrke jorda
;
dyrke opp nytt land
brukt som adjektiv
garden er på 100 mål dyrka mark
drive fram grøde
;
avle
(
2
II
, 1)
Døme
dyrke korn
;
dei dyrkar poteter på garden
tilbe som heilag
;
ære
(
2
II
, 2)
Døme
dyrke avgudar
akte
(3)
,
beundre
(2)
,
forgude
Døme
vi dyrkar idrettsheltar
odle
(2)
,
utvikle
Døme
dyrke ein hobby
;
vere flink til å dyrke venskapen
Artikkelside
dårleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
dáligr
Tyding og bruk
om person eller kroppsfunksjon: sjuk, skadd, skral
;
ikkje frisk
Døme
ha
dårleg
hjarte
;
vere
dårleg
i magen
;
ha
dårleg
syn
;
kjenne seg
dårlegare
enn i går
;
ho er dårleg til beins
brukt som
adverb
det står
dårleg
til med pasienten
lite tenleg
;
mangelfull, ring
Døme
dårleg
reiskap
;
dårleg skiføre
;
gjere
dårleg
arbeid
;
drikke dårleg kaffi
;
snakke
dårleg
norsk
brukt som adverb
høyre
dårleg
lite flink
;
udugeleg
Døme
ein
dårleg
elev
;
den dårlegaste målvakta eg har sett
;
vere
dårleg
til å lese
som ikkje strekk til
;
ikkje nok
;
knapp
Døme
dårleg løn
;
dårlege avlingar
;
den dårlegaste fangsten på lenge
;
det er
dårleg
med bær
;
dei har dårleg tid
som er til ulempe for nokon
Døme
dårleg vêr
;
leve i
dårlege
kår
;
det var dårlege tider
som vekkjer vonde kjensler
Døme
ha dårleg samvit
;
vere i
dårleg
humør
(moralsk) mindreverdig, forkasteleg
Døme
kome i
dårleg
selskap
;
vere dårlege foreldre
;
ein dårleg vits
brukt som adverb
det er
dårleg
gjort
Artikkelside
sterk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sterkr
Tyding og bruk
som har stor kraft
;
kraftig
(1)
Døme
vere sterk i kroppen
;
ein sterk mann
;
bilen har sterk motor
;
høgrearmen er mykje sterkare enn venstrearmen
;
den svarte hesten er sterkast
som toler mykje, varer lenge
;
solid, varig
Døme
ein sterk kjetting
;
sterke sko
mektig
(1)
Døme
ein sterk stat
;
opposisjonen er sterk
fast
(3)
Døme
vere sterk i trua
;
ha ein sterk vilje
med stor innverknad
;
handlekraftig
Døme
han vil vere den sterke mannen i regjeringa
drastisk
,
krass
Døme
bruke sterke ord
;
bruke sterke middel
heftig
(1)
,
overhendig
(1)
Døme
vere i sterk sinnsrørsle
;
filmen hadde mange sterke scener
intens, kraftig
Døme
sterk lyd
;
sterk varme
;
sterk storm
brukt som adverb:
føle sterkt for noko
;
det regna sterkt
;
ha sterkt blå auge
;
prisane er sterkt nedsette
flink, god
Døme
vere sterk i rekning
;
eit felt med mange sterke løparar
;
gå eit sterkt løp
med kraftig lukt, smak eller verknad
Døme
sterk kaffi
;
sterkt brennevin
i grammatikk: utan ending i grunnform eller bøying
;
til skilnad frå
svak
(9)
Faste uttrykk
sterk bøying
om verb i germanske språk: bøying utan tillagd ending i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavinga
;
jamfør
linn bøying
og
svak bøying
verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøying
sterk side
god eigenskap
viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk
;
kommunikasjon er ikkje den sterkaste sida deira
sterke saker
alkohol eller andre rusmiddel
noko som vekkjer oppsikt eller er sjokkerande
vald og brotsverk er ofte sterke saker
sterke verb
i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga
;
til skilnad frå
linne verb
'grine' og 'bite' er døme på sterke verb
Artikkelside
båtvand
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
vand
(
1
I)
til å vere i
båt
;
flink til å bruke båt
;
båtvan
Artikkelside
symje
,
svømme
symja, svømma
verb
kløyvd infinitiv:
symja
Vis bøying
Opphav
norrønt
symja, svim
(
m
)
a
Tyding og bruk
kome seg framover med visse kroppsrørsler i vatn
;
jamfør
brystsymjing
,
ryggsymjing
,
krål
og
butterfly
Døme
symje på ryggen
;
nokre ender sumde ute på vatnet
;
vi sym over sundet
;
dei har sumt heilt ut til ein holme
vere heilt full
Døme
auga hans sumde av tårer
Faste uttrykk
symje i
vere dekt av
;
vere omgjeven av
maten sumde i feitt
leve med overflod av
dei sym i pengar
symje over
vere full av
;
fløyme over
huset sym over med rot
;
avisene har sumt over av sinte lesarbrev
symje som ein fisk
vere veldig flink til å symje
etter all treninga i sommar sym han som ein fisk
Artikkelside
symje som ein fisk
Tyding og bruk
vere veldig flink til å symje
;
Sjå:
symje
Døme
etter all treninga i sommar sym han som ein fisk
Artikkelside
svær
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
stor
;
kraftig
;
tjukk
Døme
ein stor, svær kar
;
det kom ein svær lastebil
;
dei bur i eit svært hus
;
dei har brukt svære summar
;
dei blir berre sværare og sværare
tung
(2)
,
grov
(
3
III
, 1)
Døme
svær sjø
uvanleg
Døme
det er svært som det blæs
;
dei hadde svært til hastverk
flink, dugande
Døme
han er ein svær jeger
;
du er svær til å gå på ski
veldig ivrig
;
fæl
(2)
Døme
han er svær til å snakke
;
ho er svær til å lyge
brukt som
adverb
: i høg grad, veldig
Døme
elevane er vortne svært flinke i matte
;
det er svært så fin du er
;
vi har det svært bra
Artikkelside
1
2
3
…
13
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
13
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100