Avansert søk

170 treff

Nynorskordboka 170 oppslagsord

flate 3

flata

verb
kløyvd infinitiv: flata

Tyding og bruk

gjere flat
Døme
  • flate av kanten;
  • kurva flatar seg ut

flate 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt flati, flata

Tyding og bruk

  1. flat mark, slette
    Døme
    • ungane leika nedpå flata
  2. flat del eller side av noko;
    flatt felt eller område
    Døme
    • vi må desinfisere alle flatene
  3. Døme
    • sende i alle flater

flate 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt flati

Tyding og bruk

flat mark, slette

flat 2

adjektiv

Opphav

norrønt flatr

Tyding og bruk

  1. lite eller ikkje skrånande;
    Døme
    • flat mark;
    • eit bygg med flatt tak;
    • ein flat veg;
    • tomtene ligg i flatt terreng;
    • sende ei flat pasning
    • brukt som adverb
      • garden ligg flatt og fint
  2. utan store forhøgningar eller fordjupingar;
    Døme
    • ein båt med flat botn;
    • ho sette seg på den flate steinen;
    • løpe ned den flate skråninga;
    • flat som ei fjøl;
    • slå med flat hand
  3. tynn og brei;
    skiveforma
    Døme
    • ei lita flat pakke
    • brukt som adverb
      • bli klemd flat;
      • slå nokon flat
  4. Døme
    • han vart flat da vi avslørte han
  5. Døme
    • ein flat vits
  6. med høg grad av jamstilling og deltaking i staden for underordning;
    til skilnad frå hierarkisk
    Døme
    • den flate strukturen i mange norske verksemder;
    • dei fekk flatare organisering på avdelinga
  7. om avgift, skatt eller liknande: som blir rekna ut etter ein fast prosentsats;
    til skilnad frå progressiv (2)
    Døme
    • flat skatt;
    • flat skattlegging;
    • flate avgifter

Faste uttrykk

  • flat rente
    uforandra rente over eit visst tidsrom
  • flatt batteri
    batteri som er utladd
  • flatt dekk
    dekk (på køyretøy) utan luft i
  • ikkje fem flate øre
    ingen ting
    • det har ikkje vorte løyvd fem flate øre til prosjektet
  • leggje seg flat
    vedgå ein feil
    • det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar

vegg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt veggr; samanheng med vidje

Tyding og bruk

  1. loddrett del av bygning i mur, tre eller liknande som dannar side i ein bygning eller i eit rom;
    loddrett flate som skil mellom rom
    Døme
    • veggene på huset var raudmåla;
    • døra i veggen mellom stova og kjøkenet;
    • hengje bileta opp på veggen
  2. (loddrett) flate som er side i noko
    Døme
    • veggene i kassa;
    • veggen i boreholet
  3. i biologi: vev eller liknande som fungerer som ein avgrensande del i eit organ
    Døme
    • veggene i livmora
  4. loddrett eller bratt side av fjell
    Døme
    • veggen reiste seg bratt føre oss

Faste uttrykk

  • bort i/borti alle vegger
    heilt meiningslaust
    • prosjektet er bort i alle vegger;
    • forslaget var borti alle vegger
  • bort i/borti staur og vegger
    riv ruskande gale
    • forklaringa var bort i staur og vegger;
    • saka er borti staur og vegger
  • bort i/borti veggene
    fullstendig meiningslaust;
    urimeleg (1)
    • denne løysinga er jo heilt bort i veggene;
    • utvisinga var borti veggene
  • husets fire vegger
    heime (2, 1);
    innandørs
    • dei held seg innanfor husets fire vegger mesteparten av tida;
    • dette må vi halde bak husets fire vegger
  • i femte veggen
    i lause lufta
    • han satt og glante i femte veggen;
    • han heiv papirene i femte veggen
  • levande vegg
    målvakt som ikkje slepp inn mål
  • møte veggen
    (brått) gå tom for krefter;
    bli utbrend (2)
  • måle fanden på veggen
    gje ein (altfor) negativ skildring stoda eller framtida
  • setje til veggs
    stoppe motparten i ein diskusjon eller liknande med vanskelege spørsmål eller særs overtydande argument, slik at hen blir svar skuldig
  • sitje i veggene
    vere ein del av ein innarbeidd kultur i ei bedrift, ein organisasjon eller liknande
  • skrifta på veggen
    (høgtideleg) varsel om ulykke og dårlege tider;
    mene tekel
  • snakke til veggen/ein vegg
    snakke til nokon som ikkje lèt seg påverke eller ikkje høyrer på kva ein seier
    • å snakke til leiinga er som å snakke til veggen;
    • når eg stiller spørsmål, så er det som å snakke til ein vegg
  • stange/renne hovudet mot veggen
    møte uovervinnelege hindringar
    • vi prøver å få svar, men stangar hovudet i veggen;
    • dei renner hovudet i veggen, uansett kvar dei spør etter hjelp
  • stå/vere som ein vegg
    1. vere til hinder;
      stengje, hindre
      • bølgja stod som ein vegg føre oss;
      • snøen var som ein vegg ute
    2. om målvakt: ikkje sleppe inn mål;
      stengje buret
      • ho stod som ein vegg og sleppte ikkje inn eit einaste mål;
      • målvakta var som ein vegg gjennom heile kampen
  • vegg i vegg
    ved sida av kvarandre (som naboar)
    • vi har budd vegg i vegg heile livet;
    • han arbeider vegg i vegg med meg

biletrute, bilderute

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. avgrensa flate eller felt som eit analogt eller digitalt bilete fyller
    Døme
    • fotografen fekk med heile klassa innanfor biletruta
  2. teikning, illustrasjon eller stillbilete som tener som del av ein teikneserie eller film
    Døme
    • ei teikneseriestripe med fem biletruter

3D-effekt

substantiv hankjønn

Opphav

av 3D

Tyding og bruk

verknad der eit bilete eller ei flate som berre har dimensjonane lengd og breidd, gjennom bruk av skuggar, fargar eller liknande også ser ut til å ha djupn;
Døme
  • ein film med overraskande 3D-effektar;
  • biletet gjev ein tydeleg 3D-effekt

trykk 3

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å trykkje (1);
    kraft som verkar inn mot ei flate, eit punkt eller liknande;
    Døme
    • trykket mot underlaget;
    • det er dårleg trykk på springvatnet;
    • kjenne eit trykk for brystet
  2. stor interesse;
    pågang
    Døme
    • det er stort trykk på snøggbåtane i turistsesongen;
    • no blir det full trykk på treninga;
    • få meir fart og trykk på arbeidet
  3. Døme
    • gje etter for trykket
  4. framheving av ei staving ved fonetiske middel;
    Døme
    • ordet har trykk på første staving
  5. framheving av eit ord i eit utsagn
    Døme
    • ho legg trykk på ordet «veldig»
  6. teknikk for å trykkje (5) tekst eller bilete
    Døme
    • ulike teknikkar innan trykk og måling
  7. bilete som er trykt
  8. mindre, trykt publikasjon;
    jamfør særtrykk

reflektere

reflektera

verb

Opphav

frå latin ‘bøye tilbake’

Tyding og bruk

  1. kaste tilbake (lys og andre bølgjer)
    Døme
    • ei blank flate reflekterer meir lys enn ei matt flate
    • brukt som adjektiv:
      • huset har store, reflekterande flater
  2. i overført tyding: vere eit uttrykk for;
    Døme
    • hendinga reflekterer eit generelt problem i samfunnet;
    • prisen reflekterte dårleg kva kvailtet produktet har
  3. tenkje over;
    jamfør reflektert
    Døme
    • reflektere over livet

vindaugsflate

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

samla flate av ei eller fleire (samanhengande) glasruter
Døme
  • leilegheita har om lag åtte kvadratmeter med vindaugsflate