Avansert søk

289 treff

Nynorskordboka 289 oppslagsord

feste 2

festa

verb

Opphav

norrønt festa

Tyding og bruk

  1. gjere fast ved å binde, stifte, lime, knyte eller liknande
    Døme
    • feste båten;
    • feste biletet på veggen;
    • ankeret festa seg ikkje i botnen
  2. i overført tyding: holde fast;
    Døme
    • feste blikket på kvarandre;
    • feste lit til systemet;
    • feste noko i minnet
  3. bygsle (1) tomt eller jord
    Døme
    • feste gard
  4. om eldre forhold: ta i teneste;
  5. om eldre forhold: trulove (seg med);
    jamfør trulove seg
    Døme
    • feste seg;
    • feste ei kvinne

Faste uttrykk

  • feste til/på papiret
    skrive ned
    • han festa tankane sine til papiret;
    • avtalen er festa på papiret
  • feste seg
    ta teneste
  • feste seg ved
    leggje merke til;
    leggje vekt på

feste 3

festa

verb

Opphav

av fest (3

Tyding og bruk

halde eller vere med på fest (3, 2);
Døme
  • dei festa heile natta;
  • vere fæl til å feste

feste 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fast

Tyding og bruk

  1. stad eller punkt der ein festar eller får fast noko;
    fast underlag
    Døme
    • få feste med handa;
    • finne feste for foten;
    • skismurning som gjev godt feste;
    • det hender at eit og anna feste ryk
  2. i overført tyding: noko stabilt å halde seg til;
    støtt grunnlag;
    Døme
    • finne eit feste i livet
  3. skaft eller handtak på sverd og liknande
  4. leige av jord eller tomt;
    Døme
    • få feste på garden

avtalefeste

avtalefesta

verb

Opphav

jamfør feste (2

Tyding og bruk

fastsetje i ei avtale (1, 1)
Døme
  • avtalefeste retten til pensjon

avtalefesta, avtalefest

adjektiv

Opphav

jamfør feste (2

Tyding og bruk

som er fastsett i ei avtale (1, 1)
Døme
  • avtalefesta pensjon;
  • streik er eit lovleg og avtalefesta kampmiddel

tjore

tjora

verb

Opphav

norrønt tjóðra

Tyding og bruk

  1. binde dyr med tjor
    Døme
    • vere tjora
  2. Døme
    • tjore noko fast;
    • tjore båthuset til knausen

ste 2, stede 2

steda

verb

Opphav

norrønt stedja ‘få til å stå’

Tyding og bruk

ta i teneste;

Faste uttrykk

  • ste seg
    ta teneste
    • ho stedde seg i teneste på garden

stadfeste

stadfesta

verb

Opphav

av stad (1 og feste (2

Tyding og bruk

  1. slå fast at noko er gyldig;
    Døme
    • Høgsterett har stadfesta domen;
    • meldinga er ikkje stadfesta
  2. knyte til ein viss stad;
    Døme
    • stadfeste ein dialekt

skriftfeste

skriftfesta

verb

Opphav

av skrift (1 og feste (2

Tyding og bruk

skrive ned;
setje på papiret
Døme
  • skriftfeste målføreuttala av ei namneform;
  • skriftfeste reglar

rotfeste 2

rotfesta

verb

Opphav

av feste (2

Tyding og bruk

røte seg eller feste seg;
jamfør slå rot
  • brukt som adjektiv:
    • ei rotfesta bjørk;
    • ein rotfesta skikk