Avansert søk

81 treff

Nynorskordboka 81 oppslagsord

felle 3

fella

verb

Opphav

norrønt fella

Tyding og bruk

  1. få til å falle;
    leggje ned
    Døme
    • felle tømmer;
    • spelaren vart felt i skåringsposisjon
  2. drepe
    Døme
    • felle ein elg
  3. få til å gje seg;
    Døme
    • felle regjeringa
  4. i jus: prove eller gjere skuldig
    Døme
    • fingeravtrykka felte han
  5. Døme
    • felle ein dom
  6. Døme
    • felle tårer
  7. minske (masketalet i) strikketøy, til dømes med å strikke to og to masker saman
    Døme
    • felle fire masker på kvar pinne;
    • byrje å felle til halsopninga
  8. Døme
    • felle saman to trestykke;
    • felle inn eit beslag

Faste uttrykk

  • felle av
    avslutte eit strikketøy
  • felle ut
    skilje ut
    • i drikkevatnet kan det fellast ut sølvklorid

felle 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt fella; av fall

Tyding og bruk

  1. fangstreiskap med innretning som fell ned og stengjer dyret inne eller held det fast
    Døme
    • fange rev i felle
  2. innretning som kan vere til hindring for eller gjere skade på menneske
    Døme
    • for å sikre seg mot innbrot legg han feller omkring i huset;
    • byen vart terrorisert med livsfarlege feller
  3. i overført tyding: noko som det er knytt risiko eller fare til
    Døme
    • mange økonomiske feller ligg på lur

Faste uttrykk

  • gå i fella
    bli narra
    • ein kan lett gå i fella og tru på denne svadaen
  • leggje felle for
    prøve å lure
    • det vart lagt ei felle for å fange tjuven
  • lokke i fella
    lure
    • ho vart lokka i fella hans

felle 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt félagi, opphavleg ‘ein som ein har lagt eigedomen sin saman med’

Tyding og bruk

person som ein har eller gjer noko saman med

storfelt

adjektiv

Opphav

av felle (3

Tyding og bruk

  1. som gjev eit ageleg inntrykk;
    drusteleg, flott, mektig;
    imponerande
    Døme
    • eit storfelt utsyn
  2. som slår stort på;
    djerv, vågal

sinketapp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kvar av fleire utskorne tappar på eit trestykke som ein fører inn i tilsvarande holrom i eit anna trestykke for å felle dei saman;

sinke 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk ‘tapp, tind’

Tyding og bruk

kvar av fleire utskorne tappar på eit trestykke som ein fører inn i tilsvarande holrom i eit anna trestykke for å felle dei saman

elg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt elgr

Tyding og bruk

  1. stort, gråbrunt hjortedyr der hannen har skovlforma horn;
    Alces alces
    Døme
    • elgen blir kalla skogens konge;
    • felle elg;
    • vi fekk tildelt løyve til jakt på sju elgar
    • brukt i ikkje-teljeleg tyding:
      • talet på elg har auka
  2. kjøt eller slakt av elg (1);
    Døme
    • vi skal ha elg til middag

utfelling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å felle ut;
    det å skilje ut stoff i ei væske i fast form
    Døme
    • elektrolytisk utfelling av nikkel
  2. stoff som har vorte felt ut
    Døme
    • bassenget var fullt av utfellingar

snare 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt snara

Tyding og bruk

  1. forboden fangstreiskap av metalltråd eller tvinna hestetagl for småvilt
    Døme
    • snare med rennelykkje;
    • setje snarer;
    • fange ryper og hare i snare
  2. Døme
    • leggje snarer for nokon;
    • bli fanga i si eiga snare

uløyves

adjektiv

Opphav

jamfør løyve (1

Tyding og bruk

utan lov
Døme
  • uløyves sal
  • brukt som adverb:
    • felle tre uløyves