Avansert søk

813 treff

Nynorskordboka 813 oppslagsord

enn 1

subjunksjon

Opphav

norrønt an, en

Tyding og bruk

  1. brukt ved samanlikning etter komparativ (1
    Døme
    • det er verre enn før;
    • det kjem fleire enn eg;
    • ingen annan enn du;
    • lenger enn langt;
    • meir enn gjerne;
    • han er mykje betre enn konkurrenten
  2. innleier ei leddsetning som uttrykkjer samanlikning etter komparativ (1 eller etter ‘annan’
    Døme
    • du liker henne betre enn eg gjer;
    • sanninga var ei heilt anna enn vi først trudde;
    • han er høgare enn eg var på den alderen

enn 2

subjunksjon

Opphav

norrønt enn ‘og, men’

Tyding og bruk

  1. brukt i spørsmål til å føre inn eit nytt moment;
    og, men, kva med
    Døme
    • eg vil, enn du?
    • kan du ikkje? Enn i morgon?
  2. brukt i utrop: tenk
    Døme
    • enn ein slik tosk!
    • enn å stå slik og lyge!
    • enn så godt!
    • enn at vi er gifte!

enn 3

adverb

Opphav

norrønt enn ‘enno’

Tyding og bruk

  1. enda (4, 2), ytterlegare
    Døme
    • det er med stor glede eg enn ein gong les manuskriptet
  2. Døme
    • ingen kunne sjå henne, enn mindre høyre henne
  3. brukt for å uttrykkje at noko gjeld uavhengig av alle andre forhold;
    Døme
    • kva som enn hender;
    • kva du enn gjer;
    • kor du enn bur;
    • kven du enn er

Faste uttrykk

  • enn seie
    og enda mindre;
    og særleg
    • det er vanskeleg å lese det, enn seie forstå det
  • enn så lenge
    inntil vidare;
    førebels
    • enn så lenge har han arbeidsoppgåver nok
  • om enn
    enda om;
    enda (2
    • huset er i god stand, om enn det er gammalt

 5, so 3

adverb

Opphav

norrønt svá

Tyding og bruk

  1. brukt om hending eller handling som skjer like etter eller på eit (litt) seinare tidspunkt;
    Døme
    • først stod dei opp, så åt dei frukost;
    • han tok på seg jakke, så skjerf, så hue og vottar;
    • først Berlin, så til Paris;
    • da han kom inn, så ringte telefonen;
    • så ein dag dukka dei opp;
    • så var det det eine, så var det det andre
  2. som ei følgje eller konsekvens av det som kjem før;
    Døme
    • han drog, så var det berre ho igjen;
    • hadde eg pengar, så skulle eg kjøpe ein ny båt;
    • kom hit, så skal du sjå;
    • viss du kjem, så skal eg lage rommet klart til deg;
    • når du ikkje vil, så må du;
    • så er den saka avgjord
  3. i grad eller omfang som det blir nemnd eller går fram av samanhengen
    Døme
    • dobbelt så stor som dei andre;
    • så fager og ung han er;
    • nei, så hyggjeleg å sjå dykk;
    • det er ikkje så sikkert;
    • dobbelt så stor;
    • vi treffest ikkje så ofte;
    • han er så redd;
    • ikkje så verst;
    • det er ikkje så nøye;
    • ha det så godt;
    • så lenge du vart
  4. i større grad enn venta
    Døme
    • så dum du er;
    • au, det svir så!
    • kjolen er så stor at ho druknar i han;
    • kvar har du vært så lenge?
  5. på den eller den måten;
    Døme
    • så skal du gjere;
    • vegen er ikkje så at ein kan køyre;
    • dei seier så;
    • det er ikkje så at vi kan tvinge fram eit møte no
  6. i tillegg;
    Døme
    • grønsaker er godt, og så er det sunt;
    • han er den høgaste i klassa, men så er han jo eldst
  7. som refererer til noko tidlegare;
    dette, slik
    Døme
    • var det så du sa?
    • dei seier så;
    • det er så si sak;
    • i så fall;
    • i så måte;
    • i så tilfelle
  8. brukt i utrop for understreke det som kjem etter
    Døme
    • så, du visste ikkje det?
    • så, det er her de sit?
  9. brukt i utrop for å slå fast at noko er ferdig, avslutta eller liknande;
    Døme
    • så, da var vi ferdige for i dag

Faste uttrykk

  • om så er
    viss det no er slik (som nett nemnd)
    • eg kan gjerne arbeide heile natta, om så er
  • så der
    ikkje særleg bra;
    så som så
    • eksamen gjekk så der
  • så lenge
    • inntil vidare;
      førebels
      • eg går ut og ventar så lenge
    • brukt som skilshelsing når ein snart møtast att
      • ha det bra så lenge!
  • så som så
    ikkje særleg bra
    • eksamen gjekk så som så
  • så visst
    utan tvil;
    visseleg
    • han er så visst ingen svindlar;
    • så visst eg vil ta ein kaffi
  • så, så
    brukt for å roe ned eller trøyste
    • så, så, det ordnar seg snart

forfordele

forfordela

verb

Opphav

frå lågtysk vorvordelen, vor ‘bort frå’ og vordelen ‘gje fordel’; tydinga ‘gje meir enn rimeleg’ truleg påverka av fordel

Tyding og bruk

  1. gje nokon mindre enn det som er rimeleg eller rettvist;
    Døme
    • han kjende seg forfordelt og tilsidesett;
    • dei protesterte mot at dei vart forfordelte
  2. i nyare språkbruk: gje nokon meir enn det som er rimeleg eller rettvist;
    Døme
    • organisasjonen vart forfordelt med store økonomiske tilskot;
    • vi skal forfordele prosjekt som støttar barn og unge

sorteringssamfunn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

samfunnstype der særleg menneske med medfødde psykiske funksjonshemmingar får mindre livssjansar enn andre

ta på seg spanderbuksa

Tyding og bruk

vere meir raus enn vanleg;

sosial dumping

Tyding og bruk

situasjon der arbeidstakarar, ofte utanlandske, har dårlegare løns- og arbeidsvilkår enn det som er normalt for ein viss type arbeid;
Døme
  • bruk av sosial dumping;
  • sosial dumping handlar om løns- og arbeidsvilkår

spanderbukse

substantiv hokjønn

Opphav

etter tysk Spendierhosen

Faste uttrykk

  • ta på seg spanderbuksa
    vere meir raus enn vanleg

spanderbrok

substantiv hokjønn

Opphav

etter tysk Spendierhosen

Faste uttrykk

  • ta på seg spanderbroka
    vere meir raus enn vanleg