Avansert søk

82 treff

Nynorskordboka 82 oppslagsord

ende 4

enda

verb

Opphav

norrønt enda; av ende (1

Tyding og bruk

  1. gjere slutt på;
    Døme
    • han enda livet sitt for eiga hand
    • brukt som adjektiv
      • flytte heim etter enda studium
  2. ta ende;
    slutte på ein særskild måte;
    få som endepunkt
    Døme
    • krigen enda i 1945;
    • møtet enda i kaos;
    • filmen endar godt;
    • ordet endar på ‘t’;
    • han enda som biskop;
    • bilen enda i sjøen

Faste uttrykk

  • ende opp
    til slutt vere på ein viss stad, i ein viss tilstand, i ei viss rolle eller liknande;
    få som endeleg resultat
    • bilete som endar opp på internett;
    • ende opp i kaos;
    • stadig fleire barn endar opp med delt bustad;
    • ho enda opp som gartnar
  • ende sine dagar
    slutte å eksistere;
    døy
    • ho enda sine dagar i 1920;
    • flyet enda sine dagar på ein fjelltopp

enda 1

adjektiv

Opphav

frå svensk; av ein (2

Tyding og bruk

Døme
  • kvar enda dag

enda 2, endå

subjunksjon

Tyding og bruk

innleier ei leddsetning som uttrykkjer vedgåing;
sjølv om (2, trass i at
Døme
  • han er sterk enda han er liten;
  • enda middagen ikkje er klar, sit alle ved bordet;
  • ho får det ikkje til enda ho prøver

enda 3

adverb

Opphav

av ende (1

Tyding og bruk

  1. over ende, i koll
    Døme
    • dette enda
  2. Døme
    • stå enda opp

enda 4, endå

adverb

Opphav

norrønt en þá og en þó

Tyding og bruk

  1. brukt som tidsadverb: framleis;
    Døme
    • han var enda ung;
    • dei var enda ikkje gifte;
    • ho bur heime hos foreldra enda
  2. i tillegg til det som er nemnt eller er vanleg;
    ytterlegare
    Døme
    • enda ein gong;
    • det kjem enda fem;
    • du og eg og fleire enda;
    • eg må ha enda nokre spikrar
  3. brukt framfor komparativ (1 for å uttrykkje høgare grad
    Døme
    • enda større;
    • enda fleire;
    • enda sterkare;
    • enda meir overraskande;
    • maten smakte enda betre enn venta;
    • dit og lenger enda
  4. Døme
    • ho var gammal, men enda frisk og verksam;
    • enda kan det skje sjølv om ein passar seg
  5. Døme
    • det var da enda godt det ikkje regna;
    • han har da enda pengar nok
  6. brukt i uttrykk for ynske som ikkje kan bli oppfylt;
    Døme
    • hadde det enda vore grunn til det
  7. Døme
    • det var enda ein søndag
  8. Døme
    • kor vi enda slit, går det dårleg;
    • om det enda er ille, kunne det ha vore verre

pliktteneste, plikttenest

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tvungen teneste etter enda utdanning, til dømes i Forsvaret eller politiet
Døme
  • plikttenest i Luftforsvaret

tap

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å tape (2, 1) eller miste noko
    Døme
    • lide tap;
    • norske tap under krigen;
    • tapet av ektemaken
  2. Døme
    • forretninga går med tap;
    • ha tap på to prosent av omsetnaden
  3. nederlag (1) i kamp (1, 3), konkurranse eller strid;
    motsett siger (1)
    Døme
    • laget unngjekk tap;
    • sjakkpartiet enda med tap for russaren;
    • anke tapet i tingretten;
    • partiet fekk eit pinleg tap i førre val

dødsdom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. dom (1, 1) som går ut på avretting
    Døme
    • rettssaka enda med ein dødsdom for den tiltalte;
    • å tyste på den kriminelle gjengen vil vere å skrive under på sin eigen dødsdom
  2. visse eller varsel om at ein snart skal døy (1)
    Døme
    • meldinga frå legen var ein dødsdom

sjuk

adjektiv

Opphav

norrønt sjúkr

Tyding og bruk

  1. som lid av noko;
    Døme
    • bli alvorleg sjuk;
    • leggje seg sjuk;
    • liggje sjuk;
    • i dag er guten vorten enda sjukare enn i går;
    • ei sjuk plante;
    • legen må prioritere dei sjukate pasientane
    • brukt som substantiv:
      • den sjuke er innlagd på sjukehus;
      • ho tek seg av dei sjuke
  2. Døme
    • vere sjuk av heimlengt;
    • han er sjuk etter å kome ut på fjorden
  3. Døme
    • eit sjukt samfunn;
    • det er heilt sjukt at nokon vil gjere noko slikt
  4. brukt som forsterkande adverb: umåteleg, kolossal, overlag
    Døme
    • sjukt bra stemning

tur 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå gresk tornos ‘sirkel’

Tyding og bruk

  1. plass i rekkjefølgje
    Døme
    • no er det min tur;
    • turen er komen til deg;
    • passe turen sin;
    • alt går etter tur;
    • vente på tur
  2. kortare eller lengre reise, ferd eller utflukt
    Døme
    • gå ein tur;
    • sykle seg ein tur;
    • ta seg ein tur og sjå på forholda;
    • gjere seg ein tur;
    • gå turar i fjellet;
    • reise ein tur;
    • gå på tur
  3. kvar av fleire omgangar i eit forløp;
    vending, gong
    Døme
    • gå fleire turar for å hente varene;
    • enda ein tur
  4. avgrensa del av dans
    Døme
    • lære alle turane i reinlendar

Faste uttrykk

  • i sin tur
    på eit visst seinare steg
    • lønsauken vil i sin tur skape større prispress
  • i tur og orden
    i rekkjefølgje;
    etter kvarandre
    • innslaga kom i tur og orden
  • tur-retur/tur og retur
    fram og tilbake
    • kjøpe billett tur-retur;
    • tur-retur Berlin;
    • billettar tur og retur Bergen
  • vere på tur
    skulle til å;
    vere i ferd med