Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
206 treff
Nynorskordboka
206
oppslagsord
eine
3
III
eina
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
tysk
einen
;
av
ein
(
2
II)
Tyding og bruk
gjere samde
;
sameine
;
jamfør
einast
(
2
II)
Døme
dei eina politiske krefter med andre parti
Artikkelside
eine
1
I
determinativ
kvantor
Opphav
bunden form av
ein
(
2
II)
Tyding og bruk
ein av ei gruppe på to eller fleire
Døme
på den eine sida og på den andre
;
både det eine og det andre
;
bilen stoppa ein halv meter frå den eine guten
Artikkelside
einer
,
eine
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
einir
Tyding og bruk
nålebusk av
sypressfamilien
;
Juniperus communis
bar
(
4
IV)
av
einer
(1)
materiale av
einer
(1)
Artikkelside
eine
2
II
adverb
Opphav
norrønt
eina
;
av
ein
(
2
II)
Tyding og bruk
aleine
Døme
vere eine
;
det er eine og aleine di skuld
Artikkelside
privilegere
privilegera
verb
Vis bøying
Opphav
av
latin
;
jamfør
privilegium
Tyding og bruk
gje
førerett
(
1
I)
;
jamfør
privilegert
Døme
avtaler som privilegerer det eine landet
Artikkelside
vank
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
van-
og
vand
(
2
II)
;
jamfør
òg
skavank
Tyding og bruk
feil
(
1
I)
,
lyte
(
1
I)
, kroppsskade
;
mangel
Døme
ha vank i eine hofta
Artikkelside
vægje
vægja
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vægja
(
st
), av
vægr
‘som vil halle snart til den eine og snart til den andre sida’
;
samanheng
med
vege
(
2
II)
Tyding og bruk
gje etter, gje seg, vike for
Døme
ho vægde ikkje for dei
;
dei vægde ikkje vêr
Artikkelside
vagge
2
II
vagga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vaga
;
samanheng
med
vege
(
2
II)
Tyding og bruk
røre seg (seint) frå den eine til den andre sida
;
rugge
Døme
båten vaggar
;
ha ei vaggande gonge
;
vagge med hoftene
Artikkelside
munn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
munnr
,
muðr
Tyding og bruk
leppene og opninga mellom dei
;
munnhole
,
gap
(
2
II)
,
kjeft
(1)
Døme
ha liten munn
;
sove med open munn
;
sleikje seg om munnen
;
snakke med mat i munnen
munn
(1)
som talereiskap
Døme
hald munn!
lese på munnen
;
vere grov i munnen
;
passe munnen sin
;
alle snakka i munnen på kvarandre
;
det ordet vil eg ikkje ta i munnen
;
munnen står ikkje på henne
person som ein livnærer
Døme
ha mange munnar å mette
munnfull
opning
,
munning
;
jamfør
mormunn
Faste uttrykk
bruke munn
skjenne
dei er sinte og bruker munn
gå frå munn til munn
bli fortald frå den eine til den andre
lage munnen etter matsekken
ikkje forbruke meir enn ein har råd til
;
setje tæring etter næring
leggje orda i munnen på nokon
påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
lese på munnen
skjøne tale ut frå rørslene på munnen hos den talande
leve frå hand til munn
leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
miste munn og mæle
bli stum
;
ikkje få fram eit ord
slå seg sjølv på munnen
motseie seg sjølv
snakke etter munnen
jatte med
stoppe munnen på
få til å teie
stor i munnen
skrytande, brautande
ho har vore for stor i munnen på folkemøtet
ta bladet frå munnen
snakke rett ut
;
seie klart frå
ta munnen for full
love meir enn ein kan halde
;
ta for sterkt i
ta ordet ut av munnen på
kome nokon i forkjøpet med å seie noko
Artikkelside
telemarksnedslag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
nedslag
(2)
i skihopp og
telemarkskøyring
der ein går ned i kneståande med den eine foten framfor den andre
Artikkelside
1
2
3
…
21
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
21
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100