vilje 1
substantiv hankjønn
Opphav
norrønt vili; samanheng med vilje (2Tyding og bruk
- evne til medviten gjerning og/eller åtferd
Døme
- ha sterk, veik vilje;
- viljen til å overleve
- i idrett:
- siste runden gjekk berre på viljen
Døme
- gjere noko med (vitende og) vilje
- det å vere villig
Døme
- innsatsvilje;
- offervilje;
- ha vilje til samarbeid;
- det er ikkje evna, men viljen det skortar på