Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

dekorere

dekorera

verb

Uttale

dekoreˊre

Opphav

gjennom fransk, frå latin decorare; jamfør dekor

Tyding og bruk

  1. pryde, pynte;
    smykke ut
    Døme
    • få i oppdrag å dekorere den nye kantina
  2. tildele ein orden;
    Døme
    • bli dekorert med St. Olavs-medaljen

dekupere

dekupera

verb

Uttale

dekupeˊre

Opphav

av fransk de- og couper ‘skjere’; jamfør de-

Tyding og bruk

skjere, klippe, sage opp, stykke ut;
skjere ut figurar i papp, papir eller treplater for å dekorere ei overflate

dekorasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av dekorere

Tyding og bruk

  1. det å dekorere
    Døme
    • dekorasjon av egg er forbunde med påske
  2. gjenstand til prydnad eller pynt (2;
    Døme
    • ein dekorasjon av tørka blomstrar;
    • dører utsmykka med dekorasjonar;
    • lage dekorasjonar
  3. måla kulissar og bakteppe på scene
    Døme
    • festlege dekorasjonar og vakre kostyme;
    • einaste dekorasjonen var eit kvitt sceneteppe
  4. orden (6), medalje eller liknande;
    Døme
    • ha dekorasjonar på brystet

utsmykke

utsmykka

verb

Tyding og bruk

henna

substantiv hankjønn

Opphav

av arabisk hinna

Tyding og bruk

raudleg fargestoff utvunne frå den tropiske busken Lawsonia inermis, mellom anna nytta til å farge hår, negler og handflater
Døme
  • dekorere hendene med henna;
  • farge skjegget med henna

decoupage

substantiv ubøyeleg

Uttale

dekopaˊsj

Tyding og bruk

teknikk der ein bruker lakk for å dekorere ei flate med motiv frå serviettar eller liknande

stukk

substantiv hankjønn

Opphav

italiensk stucco, opphavleg germansk ‘hard skorpe’; samanheng med stykke (1

Tyding og bruk

masse av kalk og gips til å smørje på og dekorere tak og vegger med

staffere

staffera

verb

Opphav

gjennom lågtysk, tysk, frå gammalfransk av; italiensk stoffa ‘stoff’

Tyding og bruk

pryde, stase til;
jamfør utstaffere