Avansert søk

32 treff

Nynorskordboka 32 oppslagsord

dato

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘(det) som er gjeve’, bøyingsform av datum

Tyding og bruk

  1. (nummer for) viss dag (i månaden)
    Døme
    • på same dato;
    • ein passande dato;
    • datoen i dag;
    • seie ein eksakt dato;
    • finne ein endeleg dato til arrangementet;
    • oppgje stad og dato
  2. tid for opphav (1)
    Døme
    • problemet er ikkje av ny dato;
    • ein tradisjon av gammal dato

Faste uttrykk

  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikkje hendt;
    • avtalen gjeld frå dags dato
  • gå ut på dato
    1. gå over haldbarheitsdatoen
      • vara har gått ut på dato;
      • ete mat som har gått ut på dato
    2. bli foraldra, gammaldags eller avleggs
      • meiningar som har gått ut på dato;
      • togskjenene har for lengst gått ut på dato
  • setje ein dato
    bestemme kva dag noko skal skje
    • setje ein dato for bryllaupet;
    • arrangøren har ikkje sett ein dato enno

poststempel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stempel med dato og namn på poststad (1) trykt på postsending

postdatere

postdatera

verb

Opphav

av post-

Tyding og bruk

setje ein seinare dato enn den verkelege på brev, dokument eller liknande;
motsett antedatere

gå ut på dato

Tyding og bruk

Sjå: dato
  1. Døme
    • vara har gått ut på dato;
    • ete mat som har gått ut på dato;
    • denne mjølka er utgått på dato
  2. Døme
    • meiningar som har gått ut på dato;
    • togskjenene har for lengst gått ut på dato;
    • dette systemet er utgått på dato

termin

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; av latin terminus ‘grense’

Tyding og bruk

  1. avgrensa tidsrom
    Døme
    • butikken gjekk i pluss i første termin
  2. fastsett tidsfrist;
    Døme
    • avdraga er fordelte på fleire terminar
  3. sum (avdrag eller renter) som ein skal betale innan termin (2)
    Døme
    • betale førre termin
  4. rekna dato for fødsel (1)
    Døme
    • ho har termin i slutten av juni;
    • barnet kom to dagar før termin

tentativ

adjektiv

Opphav

av latin tentare ‘forsøke, prøve seg fram’

Tyding og bruk

som ikkje er endeleg fastsett;
Døme
  • setje ein tentativ dato for bryllaupet;
  • gjere eit tentativt anslag

bevegeleg

adjektiv

Uttale

beveˊgeleg

Opphav

av bevege

Tyding og bruk

som kan bevegast;
Døme
  • gjere kroppen meir bevegeleg

Faste uttrykk

  • bevegelege heilagdagar
    heilagdagar som ikkje fell på same dato kvart år

skrive

skriva

verb

Opphav

norrønt skrifa; latin scribere

Tyding og bruk

  1. lage skrift på papir eller skjerm ved hjelp av blyant, penn, tastatur eller liknande
    Døme
    • skrive brev;
    • skrive namnet sitt;
    • skrive utydeleg;
    • skrive med blyant;
    • skrive på pc
  2. uttrykkje at det er eit visst år, ein viss dato eller eit visst klokkeslett
    Døme
    • i dag skriv vi 3. desember
  3. komponere
    Døme
    • skrive musikk for fele

Faste uttrykk

  • leve av å skrive
    leve av å vere forfattar eller skribent
  • skrive av
    kopiere
  • skrive falsk
    forfalske namnetrekk
  • skrive fram
    i statistikk: rekne ut korleis ei framtidig utvikling blir, ut frå gjevne føresetnader om faktorane som kan påverke utviklinga;
    framskrive
  • skrive frå seg
    seie frå seg noko skriftleg
  • skrive historie
    utrette noko som set merke i utviklinga;
    skape historie
  • skrive inn
    føre inn
  • skrive ned
    1. setje på papiret
    2. setje ned verdien av noko;
      devaluere
  • skrive om
    endre og forbetre ei skriftleg framstilling;
    omskrive (1)
  • skrive opp
    1. ta opp skriftleg;
      skrive ned
    2. gje att tidlegare verdi;
      revaluere
    3. vere viss på
      • det kan du skrive opp!
  • skrive på
    1. setje namnet sitt på eit dokument
    2. føre noko opp som gjeldspost for nokon
  • skrive på for
    kausjonere for nokon
  • skrive seg/skrive seg for
    bruke eit anna namn enn sitt eige (i underskrift)
    • ho heitte Nilsen, men skriv seg no Nes;
    • han skreiv seg for Nordbø
  • skrive seg bak øyret
    merke seg noko
  • skrive seg frå
    kome av, stamme frå; datere seg frå
  • skrive seg inn
    la seg føre inn som medlem i eit lag eller liknande
  • skrive til
    sende brev til nokon
  • skrive under på
    1. godta med underskrifta si
    2. i overført tyding: gje ei (munnleg) forsikring om noko
  • skrive ut
    1. gjere vedtak om;
      avgjere, fastsetje
      • skrive ut skatt;
      • skrive ut nyval
    2. trykkje digitalt dokument på papir med hjelp av skrivar
    3. kalle ut (soldatar);
      innrullere (1)
    4. gje ei skriftleg fråsegn om at ein kan forlate sjukehuset
      • han vart skriven ut av sjukehuset
  • som skrive står
    som alle veit
  • stå skrive
    vere ei allmenngyldig sanning

datering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. påføring av dato
    Døme
    • datering av varer;
    • brevet mangla datering
  2. tidfesting
    Døme
    • relativ datering;
    • radiologisk datering;
    • datering av fossil

Faste uttrykk

  • radiologisk datering
    det å fastsetje alderen på gjenstandar med å måle kor langt nedbrytinga av radioaktive stoff har kome;
    jamfør C14-datering

datere

datera

verb

Uttale

dateˊre

Opphav

av latin datum

Tyding og bruk

  1. setje dato på, dagsetje (2)
    Døme
    • datere notata sine;
    • dokumenta er daterte;
    • brevet er datert 2.12.1992
  2. plassere i tid;
    Døme
    • datere når noko oppstod;
    • datere hendinga til mai 1756;
    • monumentet er datert til lenge før vår tidsrekning

Faste uttrykk

  • datere seg
    skrive seg (frå den og den tida), stamme (2
    • vennskapen daterer seg frå barndomen;
    • songen daterer seg til 20-talet;
    • underverket daterer seg tilbake til før vikingtida