Avansert søk

68 treff

Nynorskordboka 68 oppslagsord

bratt

adjektiv

Opphav

norrønt brattr

Tyding og bruk

  1. som hallar mykje;
    Døme
    • ein bratt bakke
    • brukt som adverb:
      • vegen steig bratt
  2. om forhold som ein kan illustrere som ei kurve i eit diagram: brå og kraftig
    Døme
    • eit bratt fall i realløna;
    • det vart ei bratt læringskurve for den nye statsråden
    • brukt som adverb
      • folketalet i området har gått bratt nedover
  3. om kroppshaldning: rak (2, 1), rett (3, 1)
    Døme
    • bratt i nakken;
    • halde seg rak og bratt i ryggen

utfor

substantiv ubøyeleg

Tyding og bruk

alpin (2) skidisiplin der ein skal køyre ned ei bratt løype raskast mogleg;
Døme
  • bli nummer to i VM i utfor;
  • vinne utfor

brattvoren

adjektiv

Tyding og bruk

heller bratt (1);
jamfør voren (2)
Døme
  • brattvorne bakkar

stup 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av stupe

Tyding og bruk

  1. hopp eller sprang (1, 2) med hovudet framst
    Døme
    • han gjorde eit stup over kanten
  2. øving i symjesport;
    jamfør sviktstup og tårnstup
    Døme
    • bli noregsmeister i stup
  3. bratt fjellvegg;
    kant av eit stort djup
    Døme
    • stå på kanten av stupet
  4. stort, brått fall (7)
    Døme
    • aksjekursen gjorde eit stup under finanskrisa

stige 2

stiga

verb

Opphav

norrønt stíga

Tyding og bruk

  1. flytte seg med eitt eller fleire steg
    Døme
    • stige varsamt;
    • stige av sykkelen;
    • stige til hest;
    • stige i land;
    • ver så god, stig inn;
    • ho stig opp på talarstolen;
    • dei steig over gjerdet
  2. gå oppover;
    bli høgare
    Døme
    • stige til vêrs;
    • vegen stig bratt oppover;
    • havnivået har stige med fleire centimeter
  3. auke, vekse
    Døme
    • stige i verdi;
    • prisane stig;
    • bråket steig og steig;
    • temperaturen stig
    • brukt som adjektiv:
      • i stigande grad

Faste uttrykk

  • stige fram
    dukke opp;
    vise seg
  • stige i gradene
    rykkje opp;
    avansere

sjakt

substantiv hokjønn

Opphav

av tysk Schacht,; lågtysk form for tysk Schaft ‘skaft’, truleg på grunn av likskapen med eit (støvel)skaft

Tyding og bruk

loddrett kanal;
smal gang som går loddrett eller bratt på skrå;
jamfør stoll

utforbakke

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. bakke (3, 1) som går (bratt) nedover;
    Døme
    • ein bratt utforbakke;
    • ho tryna på sykkelen i utforbakken
  2. i overført tyding: utvikling eller situasjon som (brått) blir mykje dårlegare;
    Døme
    • nyheita sende aksjekursen i utforbakke;
    • etter skilsmissa gjekk det rakt utforbakke med henne

bakke 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bakki

Tyding og bruk

  1. terrengskråning, særleg om sida av ein ås eller haug
    Døme
    • ein bratt bakke i vegen;
    • gå opp bakken;
    • huset låg oppi bakken
  2. Døme
    • dette i bakken;
    • miste noko i bakken
  3. rygg på ymse bitjern;
    motsett egg (1, 1)

Faste uttrykk

  • bere utfor bakke med
    gå (sterkt) attende, bli svakare;
    gå ille
    • det ber utfor bakke med økonomien;
    • livet gjekk utfor bakke etter ulykka
  • gå i bakken
    ramle, falle i bakken (3
    • gå i bakken med eit smell;
    • fleire stillas gjekk i bakken under stormen
  • leggje i bakken
    bringe til liggjande stilling på bakken, takle;
    vinne over (i slåsting)
    • bli lagt i bakken av politiet
  • liten bakke
    i skihopp: normalbakke
  • på berr bakke
    utan naudsynte ressursar;
    utan kunnskap
    • familien stod på berr bakke etter flaumen;
    • politiet står på berr bakke i etterforskinga
  • setje på bakken
    i luftfart: parkere, ta ut av trafikk
    • flyet vart sett på bakken etter ein teknisk svikt;
    • selskapet har vorte tvinga til å setje fleire pilotar på bakken
  • stor bakke
    i skihopp: stor hoppbakke;
    storbakke
  • ta seg ein pust i bakken
    ta seg ein pause

tannstongbane

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

jernbane som blir brukt i bratt terreng, der tannhjul på undersida av lokomotivet grip inn i ei tannstong som ligg mellom togskjenene

læringskurve

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kurve (1, 2) over læringsutvikling (i eit diagram)

Faste uttrykk

  • bratt læringskurve
    det å lære mykje nytt på svært kort tid
    • spelarane har hatt ei bratt læringskurve