Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 14 oppslagsord

brakk 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk ‘nypløgd land’; samanheng med brekke (2

Tyding og bruk

  1. tilstand som eit pløgd eller ombrote jordstykke er i når det ligg unytta i (ein del av) vekstperioden

brakk 2

adjektiv

Opphav

same opphav som brakk (1

Tyding og bruk

om mark: som ikkje blir dyrka lenger;
ikkje sådd;
ubrukt, unytta
Døme
  • gjere brakk jord om til beitemark

Faste uttrykk

  • liggje brakk
    • om jord: liggje unytta
      • matjord som ligg brakk
    • i overført tyding: ikkje vere i aktivitet;
      liggje nede
      • partiorganisasjonen låg brakk

brakk 3

adjektiv

Opphav

av lågtysk brack eller nederlandsk brak ‘salthaldig’

Tyding og bruk

som er ei blanding av ferskvatn og saltvatn
Døme
  • vatnet er brakt i elveosen

brakke 2

brakka

verb

Opphav

av brakk (2

Tyding og bruk

la åkerjord liggje usådd og arbeide henne på ymse måtar

liggje, ligge

liggja, ligga

verb

Opphav

norrønt liggja

Tyding og bruk

  1. om person eller dyr: vere i meir eller mindre vassrett stilling
    Døme
    • liggje både på magen og på sida;
    • ho låg utstrekt;
    • hunden låg på graset
    • brukt som adjektiv
      • liggjande stilling
  2. vere på ein viss plass, ofte over tid;
    vere i ei viss stilling
    Døme
    • boka ligg på bordet;
    • pengane ligg i skuffa;
    • byen ligg på nordsida;
    • huset ligg fint til;
    • prisen ligg på om lag 100 kr;
    • liggje lågt i terrenget;
    • reinhaldsverket ligg under kommunen;
    • skipet ligg i land
  3. i overført tyding: vere naturleg, forståeleg;
    hengje saman med;
    Døme
    • det ligg nær å tru det;
    • årsaka ligg i dei låge strømprisane
  4. kvile i seng, halde senga
    Døme
    • liggje til sengs;
    • liggje og fryse;
    • liggje sjuk med feber
  5. vere utbreidd over, dekkje
    Døme
    • snøen låg meterhøg;
    • det låg rim på marka
  6. vere i ein viss tilstand
    Døme
    • liggje på latsida;
    • liggje i bløyt;
    • liggje brakk;
    • golvet låg fullt av klede;
    • liggje vêrfast;
    • liggje på lur;
    • liggje i trening;
    • liggje i tingingar

Faste uttrykk

  • liggje an
    vere plassert (i høve til andre);
    stille seg, teikne, ha utsikt (til)
    • liggje dårleg an;
    • det norske laget låg godt an etter første etappe
  • liggje att
    vere att, vere gløymd
  • liggje etter
    ikkje halde følgje
  • liggje for døden
    vere døyande;
    liggje på dødsleiet
    • liggje for døden i ei veke;
    • det året han låg for døden
  • liggje for
    passe til evnene og interessene til nokon
    • grammatikk ligg ikkje for dei
  • liggje føre
    vere til stades;
    finnast (1), eksistere (1)
    • materialet ligg endeleg føre i bokform;
    • det ligg ikkje føre konkrete planar for gjennomføringa
  • liggje i
    tyde, implisere
    • kva ligg det i den utsegna?
  • liggje med
    ha samleie med
  • liggje nede
    stå stille, ikkje vere i gang
    • straumnettet ligg nede
  • liggje noko under
    vere skjult eller hemmeleg
    • her ligg det noko under
  • liggje over
    • om person: overnatte
    • om fartøy: halle på sida
  • liggje på likstrå
    liggje på seng fram til gravferda
  • liggje på likstrå
    liggje på seng fram til gravferda
  • liggje til grunn
    vere årsak til eller grunnlag for
    • visjonane som ligg til grunn for satsinga
  • liggje til rette/rettes
    høve, passe bra
    • forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
  • liggje til
    høyre til
    • det ligg til familien å vere snobbete
  • liggje under for
    vere avhengig av
    • han låg under for alkoholen

karens

substantiv hankjønn

Uttale

karenˊs

Opphav

frå latin, av carere ‘mangle’

Tyding og bruk

  1. det å vere forutan, unnvere noko (i forkant av undersøking eller operasjon)
  2. Døme
    • ho fekk eitt års karens før ho fekk køyre igjen
  3. Døme
    • areal i karens

liggje brakk

Tyding og bruk

Sjå: brakk
  1. om jord: liggje unytta
    Døme
    • matjord som ligg brakk
  2. i overført tyding: ikkje vere i aktivitet;
    liggje nede
    Døme
    • partiorganisasjonen låg brakk

leggje øyde

Tyding og bruk

leggje brakk (jord);
òg: rasere, øydeleggje;
Sjå: øyden

kvileår

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. år da ein er fri frå arbeidet
    Døme
    • ta eit kvileår frå lærarjobben
  2. år da ei plante ikkje blømer eller set frukt;
    år da jordstykke ligg brakk

brakkmark

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

mark som ligg brakk