Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
313 treff
Nynorskordboka
313
oppslagsord
bord
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
mellomnorsk
borða
i
silkiborða
;
frå
lågtysk
‘kant’
Tyding og bruk
rand, kant på tøystykke som skil seg ut med ulik farge
eller
mønster
;
breitt, flatt band
eller
brei remse brukt til pryd på klede
Døme
over akslene hadde dei brodert smale bordar
kant
(
1
I)
,
rand
(
1
I)
;
strime
,
stripe
(
1
I)
Artikkelside
bord
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
boˊr
Opphav
norrønt
borð
Tyding og bruk
møbel med vassrett plate
eller
skive og understell av bein
eller
bukkar
Døme
bord og stol
;
dekkje bordet
;
dekkje på bordet
;
ta av bordet
;
tinge bord på restaurant
som etterledd i
arbeidsbord
kjøkenbord
matbord
skrivebord
langt trestykke tynnare enn
planke
(
1
I
, 1)
Døme
borda i golvet
fjøl
eller
planke i båtkledning
side
eller
kant på
fartøy
;
jamfør
babord
(
1
I)
og
styrbord
(
1
I)
Faste uttrykk
bank i bordet
(sagt samstundes som ein bankar på noko av tre) motverke at ei optimistisk ytring utfordrar overnaturlege makter slik at hellet snur
alt har, bank i bordet, gått problemfritt
;
eg skulle banka i bordet då eg sa det
bordet fangar
utspela kort må liggje
overført tyding
: ei handling
eller
utsegn kan ikkje kallast tilbake og er bindande
;
gjort er gjort
dele bord og seng
leve saman, vere gift (med nokon)
det er ikkje mitt bord
det er ikkje mitt ansvarsområde
få på bordet
overført tyding
: bli presentert for arbeidsoppgåve
administrasjonen fekk saka på bordet
overført tyding
: få fram i lyset
få alle fakta på bordet
gjere reint bord
ete alt som er sett fram
reinske opp
;
kvitte seg med alt
i konkurransar
og liknande
: vinne alt som er mogleg å vinne
gå frå borde
gå i land frå fartøy
gå frå borde
i
overført tyding
: slutte i leiande stilling
kaste over bord
òg
overført tyding
: kvitte seg med
kome til dekt bord
kome til arbeid
eller liknande
der alt er gjort ferdig på førehand
;
få alt lagt til rette for seg
leggje korta på bordet
tilstå, fortelje alt
leggje roret i borde
leggje lengst ut til sida
leggje roret til bords
leggje lengst ut til sida
liggje bord om bord
liggje side om side
fartøya låg bord om bord
over bord
ut i sjøen frå båt
mann over bord!
over bordet
(avgjere, avtale noko) direkte, der og da
slå i bordet
vere streng og syne at ein vil ha igjennom viljen sin
til bords
bort til eit bord der ein et eit måltid
gå til bords
;
setje seg til bords
ved eit bord
sitje til bords
ved sida av under eit (formelt) måltid
ha verten til bords
under bordet
(ekstra og) utan at ytinga er openlys og lovleg
;
i løynd
mange seljarar ønskjer å få betalt under bordet for å unngå skatt
Artikkelside
borde
2
II
borda
verb
Vis bøying
Uttale
boˊre
Opphav
norrønt
borða
‘setje fram mat, ete’
;
av
bord
(
2
II)
Tyding og bruk
leggje eit fartøy inntil eit anna og gå om bord i det
;
entre
(
2
II)
Døme
kystvakta borda ein trålar i den trålfrie sona
bordkle
Artikkelside
mann
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
maðr
,
akkusativ
mann
Tyding og bruk
vaksen person av hankjønn
;
mannfolk
,
kar
(
1
I
, 1)
,
fyr
(
1
I)
Døme
mognast frå gut til ung mann
;
eg kjenner ikkje den mannen
;
i styret sit det tre menn og to kvinner
person med eigenskapar som tradisjonelt har vore oppfatta som
mandige
Døme
ta motgangen som ein mann
mannleg ektemake
;
ektemann
Døme
mann og kone
;
miste mannen sin
brukt i tiltale
Døme
skjerp deg, mann!
person som er med i eit idretts-
eller
arbeidslag, mannskap
eller
følgje
Døme
ha ti mann i arbeid
;
alle mann på dekk!
kjempe mann mot mann
;
vi var trøytte, alle mann
brukt i som etterledd i
samansetningar
og faste
uttrykk
:
menneske
,
individ
,
person
Døme
den vanlege mannen
;
det vart 1000 kr til manns
som etterledd i
til dømes
formann
meinigmann
nordmann
sidemann
talsmann
som etterledd i samansetningar som nemner ein
mann
(1)
med omsyn til verv, tilhøyrsel eller liknande
i ord som
målmann
forretningsmann
venstremann
Faste uttrykk
gå mann av huse
gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
gå ned med mann og mus
(om skip) søkke med alt om bord
i manns minne
så langt tilbake som folk kan hugse
krevje sin mann
gjere det naudsynt å trå til med full kraft
;
jamfør
krevje si kvinne
det kravde sin mann å drive garden
mann og mann imellom
frå den eine til den andre
;
mannimellom
mannen i gata
typisk representant for folket
;
folk flest
manns mål
mannemål
vere mann for
vere i stand til
;
greie
vere mann for sin hatt
gjere seg gjeldande
;
kunne klare seg sjølv
Artikkelside
nedfellbar
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
felle
(
3
III)
Tyding og bruk
om fastmontert innretning: som frå ein opprett posisjon kan leggjast eller svingast ned
Døme
eit bord med nedfellbare klaffar
;
bilen har nedfellbare sete
Artikkelside
hjelpe
hjelpa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hjalpa
Tyding og bruk
yte hjelp (til)
;
berge
(1)
;
verke med, arbeide til beste for, stø
Døme
hjelpe ein ven i naud
;
gjestene hjelpte til med servering og opprydding
;
hjelpe til i onna
;
kelneren hjelper gjestene å finne eit bord
;
den gamle naboen blir hjelpt med snørydding
;
syskena har alltid hjelpt kvarandre med små og store problem
brukt i utrop
Døme
hjelpe meg!
hjelpe og trøyste!
ha verknad, gagne, nytte, forslå
Døme
mosjon hjelper mot gikt
;
det hjelper ikkje kva du seier
Faste uttrykk
det får ikkje hjelpe
det kan vere det same
det får ikkje hjelpe om det gjer vondt
ei hjelpande hand
hjelp, støtte
;
handsrekking
ho gav meg ei hjelpande hand
;
flyktningane fekk ei hjelpande hand
hjelpast åt
hjelpe kvarandre
hjelpe fram
fremje
hjelpe på
gjere monn
det hjelper godt på
hjelpe seg med
ta i bruk; greie seg med
hjelpe seg som best ein kan
greie seg så godt ein kan med midla ein har
ikkje kunne hjelpe for
ikkje kunne rå for
;
ikkje kunne hindre
eg kan ikkje hjelpe for det
kunne hjelpe seg sjølv
greie seg utan hjelp frå andre
Artikkelside
vaske
vaska
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vaska
Tyding og bruk
gjere rein med vatn og oftast såpe
;
tvette
(
2
II)
,
två
Døme
vaske klede
;
han vaskar hendene sine
;
ho vaska seg i andletet
;
eg har vaska over golvet
vinne metall av lause jordartar med å bruke rennande vatn
Døme
vaske ut gull frå elvesanden
om vatn:
skylje
(1)
,
strøyme
(
1
I
, 1)
,
fosse
(over)
Døme
sjøane vaska over båten
;
bølgjene vaska fleire passasjerar over bord
fjerne eller rette på noko
;
jamfør
språkvaske
endre noko til å bli tilsynelatande lovleg eller betre
;
jamfør
grønvaske
og
kvitvaske
(2)
Døme
vaske svarte pengar
Faste uttrykk
som har vaska seg
av god sort eller kvalitet
vaske ned
vaske grundig
;
ha storreingjering
vaske ned huset
vaske opp
vaske tallerkar, bestikk og anna
;
ta oppvasken
hjelpe til med å vaske opp
Artikkelside
stand
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
stand, stænd
Opphav
frå
engelsk
;
same opphav som
stand
(
1
I)
Tyding og bruk
plass eller bord for utstilling, informasjon og sal
Døme
firmaet hadde eigen stand på utstillinga
;
ho stod på stand og delte ut flygeblad
Artikkelside
rik
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
ríkr
, opphavleg ‘mektig’
Tyding og bruk
som eig mykje, som har rikeleg av noko
Døme
ei rik og mektig kvinne
;
rike nasjonar
;
landet er rikt på vasskraft
;
rike oljefunn
;
ha ein rik fantasi
;
bli ei røynsle rikare
;
vere eit av dei rikaste landa i verda
brukt som substantiv:
dei rike har det godt
som gjev god avkastning
Døme
ein rik eplehaust
;
eit rikt fiske
som inneheld mykje av noko
Døme
appelsin er rik på C-vitamin
som inneheld mykje forskjellig
;
mangearta
Døme
ein rik fauna
;
leve eit rikt liv
Faste uttrykk
rik onkel
person, bedrift eller liknande som bidreg til å styrkje økonomien
fotballaget treng ein rik onkel
smular frå dei rike sitt bord
det som blir til overs etter dei som har mykje
Artikkelside
rein
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hreinn
Tyding og bruk
fri for skit
eller
forureining
Døme
vere rein på hendene
;
brette saman reine klede
;
det er reinare luft på fjellet
;
vi treng reint vatn
;
kan du gjere reint på badet?
setje fram dei reinaste glasa
fri for hindringar
eller liknande
Døme
skipet kom seg ut i reint farvatn
moralsk lytefri
;
skuldlaus
,
ulasteleg
Døme
ha reint samvit
utan tilsetningar
;
ublanda
,
skir
(1)
Døme
reine fargar
;
ein ring i reint gull
;
han gjorde det av rein idealisme
som er klar og tydeleg
;
markert
Døme
reine linjer
fullstendig
;
beintfram
;
berre
(
4
IV
, 1)
Døme
det var reine elendet
;
han er reine barnet
brukt som adverb:
heilt
(
1
I)
,
fullstendig
(2)
Døme
det gjekk reint ille
;
ho var reint galen
Faste uttrykk
gjere reint bord
ete alt som er sett fram
reinske opp
;
kvitte seg med alt
i konkurransar
og liknande
: vinne alt som er mogleg å vinne
ha reine hender
vere uskuldig
ha reint mjøl i posen
vere uskuldig
;
ha godt samvit
halde buret reint
om målvakt: ikkje sleppe inn mål
halde stien sin rein
te seg ulasteleg
med reine ord
med likeframme uttrykk
;
rett ut
bodskapen er formulert med reine ord
på det reine
klarlagt
det er på det reine at han ikkje kjem tilbake
;
vi må bringe på det reine kva som skjedde
på det reine med
klar over
eg er fullt på det reine med at framtida er usikker
rein og skjær
klar og tydeleg
;
fullstendig
det var rein og skjær lygn alt saman
reine ord for pengane
klar tale
;
sanninga
reint rulleblad
lytefri vandel
reint ut
rett og slett
;
beint fram
det var reint ut hjartelaust
snakke reint
snakke feilfritt, særleg med bruk av dei rette lydane
syngje reint
syngje utan falske tonar
Artikkelside
1
2
3
…
32
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
32
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100